Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
- Jubileumsutgaven av RC inneholder et opptrykk av det aller første nummeret, som kom i september 1979. De første utgavene kom i A5 størrelse, og inneholdt opptrykk av Beatles fanzina The Beatles Book, noe som gjør at disse første RC-utgavene har stor samleverdi/interesse. Dessverre så er en del bilder utelatt i reproduksjonen her pga. opphavsrettigheter. Selv om A5-utgavene er artige, er det etter at RC gikk over til et større format at innholdet og omfanget begynner å bli mer interessant for platesamlere å bla tilbake til. Jubileumsnummeret her starter med bilder av et knippe faste lesere som stolt viser fram RC-samlingene sine. Blir det 500 til? Neppe, men så lenge vinylinteressen holder seg noenlunde på dagens nivå tror jeg RC vil eksistere som trykt publikasjon.
«33 1/3 minutes with Robyn Hitchcock and Andy Partridge» sier man ikke nei-takk til, her er det overskriften til et helsides intervju i forbindelse med EP-en de nylig slapp sammen, Planet England. RH: «I had been listening to his Fuzzy Warbles demos and outtakes: his demos are more polished than my finished records. Beneath his polish, and my lack of it, we had a lot in common.» På spørsmål om det kommer et album, svarer Partridge «at least another EP». Bare å glede seg.- Litt lenger ut i bladet møter vi Partridge igjen, i en lengre artikkel der artister snakker om sine favorittalbum. Litt overraskende har Partridge plukket ut The Tony Williams Lifetime sitt doble album Emergency! En fusion/jazzrock-klassiker hvor John McLaughlin (gitar) og Larry Young (orgel) tøyer grensene sammen med trommis Williams.
- 5 stjerner til super deluxe utgaven av Prince albumet 1999 (fra 1982), en svær sak som kommer både som 5xCD+DVD og 10xLP boks. Om du ikke er blodfan så trenger du kanskje ikke alt bonusmaterialet her, men du bør ha 1999 i platehylla, og da har Rhino sin nyutgivelse fra 2011 fått mye skryt for god kvalitet, remastret av Bernie Grundman fra originale mastertaper. Og den er fremdeles mye enklere å finne enn en strøken original.
- Du bør kanskje nærme deg å være blodfan for også å ha behov for bonusmaterialet Esoteric sin 4xCD+DVD utgivelse av Be-Bop Deluxe sitt album Modern Music (1976) byr på, som i første rekke er en ny miks av albumet og noen gode konsertopptak. Da gjenstår det bare for Esoteric å gi Drastic Plastic fra 1978 samme behandling. (Får 4 stjerner i Shindig! #100: «Bill Nelson was (and still is) the guitarist that can take you on a new journey every time you open the door,yet never sound like he’s showing off».)
- Songs For Groovy Children – The Fillmore East Concerts inneholder rubbel og bit av Hendrix-Miles-Cox konsertene fra 31. desember 1969 og 1. januar 1970, nå tilgjengelig som 5xCD eller 8xLP. Deler av dette har vært utgitt tidligere, først på albumet Band of Gypsys (enkelt-LP fra 1970), men også i sterkt utvidet utgave på 3xLP-en Live at The Fillmore East fra 1999. Men vil du høre tilnærmet alt som skjedde på scenen disse to kveldene, har du den definitive utgaven her. Og det vil man jo, dette er Hendrix i storform, og lydkvaliteten er upåklagelig. 5 stjerner her. (Og 5 stjerner i Shindig! #99.)
- For Gentle Giant fans var julegaven i fjor klar: Unburied Treasure samlet alt og mere til i en gigantisk 29xCD+Blu-ray boks. Inneholder blant annet alle de offisielle albumene pluss 15 konserter og to CD-er med outtakes. Boksen kommer også signert av alle (levende) medlemmer, og var opprinnelig limitert til 2000 eksemplarer. Disse solgte såpass fort ut at bandet/utgiver bestemte seg for å trykke opp et nytt identisk opplag, som attpåtil også ble signert på samme vis. Akkurat signaturene kunne de vel kanskje ha spart seg for det nye opplaget, slik at de mest ivrige som forhåndsbestilte i god tid kunne fått den lille godbiten for seg selv. (Record Collector #501 har en 6-siders artikkel om Gentle Giant.)
- Pink Floyd: The Later Years blir den første av senere års PF-bokser jeg står over. Albumene fra perioden 1987 og utover står riktignok i hylla, og det er ikke slik at jeg ikke har sans for denne Gilmour-dominerte perioden, men outtakes og tidligere uutgitte live-opptak synes jeg ikke er så interessant at jeg går for denne. Når det er sagt så er David Gilmour: Live In Gdansk fra 2008 et glimrende konsertalbum hvor vi også finnes Richard Wright på keyboards. Og Phil Manzanera på gitar. Og Baltic Philharmonic Orchestra! Vinylutgaven her er dessverre nesten umulig å oppdrive i dag.
- Jan Garbarek sitt nye album Remember Me, My Dear får 4 stjerner: «Recorded in a Swiss church on a 2014 tour, it presents a haunting selection of sacred material where ghostly vocal harmonies accompany Garbarek’s desolate, echo-drenched saxophone.» Utgitt på ECM, som også nylig har nyutgitt Witchi-Tai-To (Garbarek/Bobo Stenson Quartet, med Palle Danielsson og Jon Christensen), men bare på CD så langt jeg kan se: «This classic from 1974 is now revived as part of ECM’s Touchstones series.» Får også 4 stjerner her.
- 5 stjerner til Thanks For The Dance, det aller siste albumet fra Leonard Cohen. Innholdet er basert på enkle demo-opptak av nye låter som Cohen selv ikke fikk produsert eller arrangert ferdig. Dette har andre artister og musikere tatt seg av her, og blant de som bidrar finner vi Daniel Lanois, en gammel favoritt. Resultatet har blitt langt bedre enn man kunne frykte, og et verdig punktum.
- 5 stjerner til Just A Shot Away: 1969 Revisited Part One, en ny bok fra Kris Needs, med fokus på «… retro-cliches about how Manson and Altamont signalled the death of the 60s». Artister det handler om er f.eks. Hendrix, Rolling Stones, James Brown, Sly Stone, Funkadelic, MC5, Marianne Faithfull, Nico, Captain Beefheart og Graham Bond.
- 5 stjerner til Western Stars fra Bruce Springsteen, og her snakker vi ikke om albumet, men om filmen (DVD/Blu-ray) med samme navn. Her spiller Springsteen gjennom hele albumet, «Yet there’s also much more to the film than just the live performance. Each song is preceded by a vignette scored by Springsteen.»