Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
Mye namedropping i en-siders artikkelen om Nolan Potter’s Nightmare Band, i anledning deres nye album Nightmare Forever. Inspirasjonskildene listes i fleng: Pink Floyd, Mahavishnu Orchestra, Moody Blues, Mothers, Yes, King Crimson, Gong, Soft Machine, Hawkwind, Genesis … for å nevne noen. (Jethro Tull nevnes ikke, men bruken av fløyte gjør at de like godt kunne tatt med dem også.) Da skrus forventningene høyt, men selv om de bare skulle nå halvveis opp vil det være bra. Og dette 7-manns sterke ensemblet fra Austin, Texas, klarer det, absolutt verdt en lytt for psych/progrock-interesserte. Albumet er omtalt lenger bak i bladet, og får full pott, 5 stjerner: «Much of Nightmare Forever sounds like The Oh Sees covering Weather Report while The Fifth Dimension groove along in the background – a sunny afternoon at a jazz festival lost on quaaludes.»- 5 stjerner til The Electric Banana: The Complete De Wolfe Sessions, en 3xCD utgivelse som «comprises the six LPs recorded by various incarnations of The Pretty Things, beginning just after the Emotions era and continuing to almost the end of the 70’s.» Her samlet med lyd fra originale mastertaper, etter signede med bedre lyd enn alle tidligere utgivelser. «Phenomenal, and a real treat to hear all in one place.» Ikke så mye å lure på, når man ikke har noe av dette fra før.
- 50th Anniversary Edition av The Band sitt selvtitulerte album fra 1969 får bare 4 stjerner. Selv om det er noe interessant bonusmateriale her så er det her som med den tilsvarende jubileumsboksen av debutalbumet Music From Big Pink (1968), de nye miksene/mastringene av selve albumene er ikke noe å hoppe i taket av i forhold til de originale. Jeg står over begge disse, og klarer meg lenge med 70-tallet pressinger av disse to fantastiske albumene.
- 4 stjerner til norske Lucifer Was og nyutgivelsen av deres album fra 1997, Underground And Beyond: «Sounds pretty damn authentic – crunchy Sabbath-esque riffing, stentorian Viking vocals, and not one, but two flautists.» Flott at spanske Sommor nå har gitt albumet ut på nytt både på vinyl og CD-formatet.
- 5 stjerner til Particles 5xCD boksen C’mon! C’mon! The Roots of Scottish Rock and Pop 1963-1970. Med hefte selvfølgelig: «There are some wonderful and intriguing nuggets of information to be gleaned from the text, as well as a ton of absolutely magnificent sounds to be enjoyed.»
- 4 stjerner til 40th Anniversary Edition av Frank Zappa: Zappa In New York (1978). Her kan man lett plusse på en stjerne for den utvidede triple vinylutgaven (var opprinnelig en dobbel-LP), som er presset direkte fra analoge mastertaper. Supre pressinger også (i hvert fall for den europeiske utgaven), og lydkvaliteten er upåklagelig. 5xCD boksen inneholder enda flere spor: «A generous ration of bonus live recordings and numerous alternate versions … this motherlode is a veritable feast guaranteed to satisfy the appetite of even the most ravenous of Zappa-tistas». Men 3xLP-en holder lenge for en gjennomsnittlig Zappa-interessert, og er et eksempel til etterfølgelse i forhold til hvor bra en nyutgivelse kan gjøres.
- 4 stjerner til nok et Hawkwind album: «Celebrating 50 years of active service, the space-rock legends return with their 32nd studio album.» All Aboard The Skylark «marks a return to the classic sci-fi informed psychedelic rock and proto-punk.»
- Nesten like produktive har Green Pajamas vært gjennom drøye 35 år. Vinylutgaven av Phantom Lake: Northern Gothic 3 (2018) er nå tilgjengelig, og 2xLP-en kommer med diverse bonusspor. 3 stjerner her synes litt lunkent, tror jeg oppjusterer denne til 4.
- 4 stjerner til Planet England, en 10″ EP som er er samarbeidsprosjekt mellom Robyn Hitchcock og Andy Partridge. Skal noe til at dette blir dårlig, «a record of sunny delights». (Følges opp av en 8 siders artikkel/intervju i Shindig! #100.)