Kategorier
Lest

Shindig! #89

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel om folk-rock trioen Stumpwater fra Illinois, som spilte inn albumet Motel In Saginaw i 1973, men alt de fikk gitt ut i sin tid var en single. Nå har mastertapene dukket opp og albumet har blitt gitt ut på vinyl av Drag City. Om ikke en «lost classic», så i hvert fall «lost gold» for de som liker litt mørke og melankolske viser sydd sammen i et slags konseptalbum. Lydbildet er mer akustisk enn elektrisk, og låtmaterialet høres overraskende sterkt ut med tanke på at ingen fattet interesse for dette i sin tid. Førsteopplaget kommer med en bonus 7-tommer. 4 stjerner til albumet lenger bak i bladet: «It’s a hazy, lazy, loose and louche collection that would make the perfect soundtrack to a winter spent holed up in a wood cabin with a big bag of weed».
  • Artikkel om irske Dr. Strangely Strange, psych-folk med link til The Incredible String Band, i forbindelse med boken om dem som er ute nå, Fitting Pieces To The Jigsaw av Adrian Whittaker.
  • Artikkel med utdrag fra den nye boken om Townes Van Zandt, skrevet av han mangeårige og nære samarbeidspartner Harold F. Eggers. My Years with Townes Van Zandt: Music, Genius, and Rage får 4 stjerner lenger bak i bladet, og havner lett på lese-ønskelista.
  • Lang artikkel om Velvet Underground med fokus på 1969 og deres selvtitulerte album fra det året. Et rolig og innadvendt album med mange fine låter. Dette var det første VU-albumet jeg kjøpte, så det var først mange år senere at jeg skjønte at dette var noe radikalt annet enn deres tidligere utgivelser. Men like essensielt, og et album jeg raskt ble skikkelig glad i.
  • Et album som kom enda tidligere inn i samlinga og satte seg som en enda større favoritt var Allman Brothers sitt doble livealbum At Fillmore East fra 1971. De spilte på samme sted året før også, da som oppvarmingsband for Grateful Dead over tre kvelder. Alle tre konsertene ble tatt opp av Grateful Dead sine lydfolk, og nå er dette materialet remastret og utgitt på CD-formatet i sin helhet. Lydkvaliteten er ikke like bra som på dobbeltalbumet fra året etter, men absolutt godkjent. Det finnes en enkel-CD utgave satt sammen fra de tre kveldene, men for fans så er det kanskje deluxe 3xCD utgaven av Bear’s Sonic Journals: Fillmore East February 1970 som frister mest. Den er limitert til 1000 nummererte eksemplarer.
  • 4 stjerner til både Wild Life (1971) og Red Rose Speedway (1973), de to første albumene til Wings, som nå er ute i påkostede deluxe-utgaver med mye bonus materialt og mye stash. Fine saker, men med så mange andre deluxe/boks-utgivelser som kommer i disse dager, så blir vel disse mest aktuelle å prioritere for kjernefansen til Paul McCartney.
  • 4 stjerner til nyutgivelsen av Martin Newell (Cleaners From Venus) sitt album fra 1993, beskjedent nok kalt The Greatest Living Englishman. Albumet er produsert av Andy Partridge (XTC), og i omtalen sies det at enkelte kutt her minner om Dukes Of Stratosphear. Da bør dette albumet selvfølgelig undersøkes nærmere. Utgitt nå på CD av Cherry Red, men også på vinyl fra Captured Tracks, i «25th anniversary edition» med hefte.
  • 4 stjerner også til Tear Gas sitt selvtitulerte album fra 1971, nyutgitt på CD av Esoteric. Tear Gas fra Glasgow er bandet som Alex Harvey tok til seg og vi fikk The Sensational Alex Harvey Band. «Truly manna from heaven for all SAHB die-hards everywhere … Experiencing the full frontal assault of Tear Gas with their rock’n’roll influences and occasional soulful edge it’s clear where the bluprint for the mighty SAHB sound came from. A complete belter.» Originale vinylutgivelser er svært vanskelig å oppdrive, og denne nyutgivelsen på CD fra Esoteric er sannsynligvis å foretrekke framfor de ulike mer eller mindre uoffisielle nyutgivelsene på vinyl som finnes. Remastret fra originale taper (i hvert fall delvis) og med hefte.
  • Ny 4-stjerner til Bewildered Jane, det nye albumet fra The Honey Pot. britisk psych-band, på den fine Mega Dodo labelen. «Often hitting that sweet spot between psychedelia, folk-rock and hard-edged powerpop … breathe, inhale, and slip blissfully away.» Det finnes også en limitert vinylutgave på svart/hvit vinyl, 300 eksemplarer, hvorav de 99 første kommer med CD og håndskrevet tekstark.
  • Seth Bovey sin bok Five Years Ahead Of My Time: Garage Rock From The 1950s To The Present får 4 stjerner. «The first truly comprehensive study of the genre … a consice, passionately-written and well-researched account.» (I Ugly Things #51 er ikke Mike Stax like fornøyd: «A more careful and knowledgeable editor could have worked wonders with the material here and turned it into something worthwhile, but as it stands, it feels like the first draft of something that still needs a lot of work.»)