Kategorier
Lest

Record Collector #489, February 2019

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Luke Haines tar denne gangen for seg temaet «authenticity versus righteousness» i sin «writes the shuk out of rock’n’roll» spalte. Hvor han nok en gang langer ut mot Seasick Steve, som Haines har liten respekt for. Årsaken? I følge en biografi for et par år tilbake så holder deler av hans egenfortalte historie om et liv som hjemløs hobo ikke helt vann. I biografien hevdes det at Steve Leach, som han egentlig heter, på 70-tallet var en godt etablert studiomusiker og produsent som blant annet jobbet med discoproduksjoner. Han spilte bass i Shanti og senere i diskogruppa Crystal Grass. I seg selv er det ikke så ille å hoppe bukk over deler av sin tidligere historie, men det blir kanskje litt verre/morsommere når man dikter opp en falsk bakgrunnshistorie som man bruker aktivt for å gi sine egne blueslåter autentisitet …
  • Ny 5xCD samler fra Cherry Red, Big Gold Dreams: A Story Of Scottish Independent Mjusic 1977-1989. Får 4 stjerner her, med navn som Waterboys, Primal Scream, The Jesus & Mary Chain, The Skids, Fire Exit og Close Lobsters. Noen gamle kjente, men kanskje flere man ikke kjenner så godt, og noen man knapt har hørt om. 4 stjerner her, en flott sak med 70-siders hefte.
  • 5 stjerner til nyutgivelsen på CD av Phenomena sitt selvtitulerte album fra 1985?? Ikke i min bok. Phenomena var en superguppe med kjente hardrock-navn som Glenn Hughes, Don Airey, Mel Galley, Neil Murray og Cozy Powell, men du skal være bra glad i glatt og soft pop-metal med mye keyboards for å ha noen glede av dette. Anmelderen her fortsetter med å gi Phenomena II 4 stjerner og III 3 stjerner. Den siste «strays deeply into AOR territory» advarer han. Jeg ville sagt det om den første.
  • Full pott til I Trawl The Megahertz, Prefab Sprout albumet fra 2003 som først nå er tilgjengelig på vinylformatet, som 2xLP. Den gang sluppet som et solo-album fra vokalist og låtskriver Paddy McAloon, men nå altså som et Prefab Sprout album. De som forventer glatt og sofistikert popmusikk blir nok overrasket, for dette er instrumental orkestral og delvis klassisk inspirert musikk. Sofistikert er det helt sikkert, men ikke min kopp te. Nå skal det sies at jeg aldri, etter flere forsøk, helt har fått taket på Prefab Sprout sine album heller.
  • Grönland Records (som er en tysk label), har samlet de fire første albumene til Neu!/Harmonica gitarist Michael Rother i en 6xLP boks (alternativt 5xCD) kalt Solo. Får 4 stjerner her, kommer med 36-siders hefte i stort format. Mye fin clean gitarlyd og positive stemninger å finne her: «Cherishably, 1979’s spring-heeled Katzenmusik is an extended laudation of Rother’s cats and felines in general. In an environment where mean-spirited and ugly discourse has become the daily backdrop, a sweet-natured experession of unconditional devotion and kindness such as this delivers the most unexpectedly devastating impact.»
  • 4 stjerner til Reflections & Odysseys, album fra Rymden utgitt på Jazzland. «A Scandi supergroup comprised of keyboard magus Bugge Wesseltoft and former E.S.T. members Dan Berglund and Magnus Öström. The music ranges from brooding wintery soundscapes and dreamy tone poems to kinetic, bass-driven grooves.» Også utgitt på vinylformatet, 2xLP på 45RPM.
  • 4 stjerner også til det nye albumet fra Steve Hackett, som fortsetter å forsyne fansen med symfonisk progrock av høy klasse. At The Edge Of Light er ikke noe unntak. 2xLP-en har kommet i flere ulike fargede limiterte varianter. «Though the songs have distinguishable choruses, verse, recurring motifs and plenty of Hackett’s imaginative guitar work, these are set in unconventional arrangements which demand attention and reward it with intriguing twists.»
  • Bare 3 stjerner til Motorpsycho sitt nye album The Crucible. «A decent addition to their catalogue, but newcomers should check out Heavy Metal Fruit, Timothy’s Monster or Phanerothyme instead for a full-size picture of their undoubted talents.»
  • 4 stjerner til Susanna & The Brotherhood Of Our Lady: Garden Of Earthly Delights. «Crystal pure vocals accompanied by haunted piano with a counterpoint of field recordings and burbling electronics, all clanging bells and Tesla coil fizzes. Heavy stuff, easy listening.» Opprinnelig et bestillingsverk til Vossajazz 2017, her i albumform med Deathprod som med-produsent. Utgitt på SusannaSonata, og det finnes et limitert opplag på gul vinyl.
  • Eamonn Forde står bak The Final Days Of EMI: Selling The Pig, en bok om «investement bankers Terra Firma’s calamitous decision to purchase EMI in 2007 … essential reading for anyone interested in the machinations of the music industry.» Dette ble etter hvert en katastrofal investering, som endte med at Universal kjøpte EMI. På grunn av konkurranse-regelverk endte EMI Norge opp hos Warner her hjemme. Og det blåser vel fremdeles bra på toppene av musikkindustrien, vi har nok ikke sett det siste av denne type omorganiseringer og takeovers. Boka The Rise & Fall of EMI Records (Brian Southall) tar et litt bredere fokus på historien til EMI, men kommer også inn på denne delen av historien.