Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
- Jeg ligger litt etter med lesing av Ugly Things, og det skyldes i første rekke en noe skuffende opplevelse med den britiske nettbutikken Spin CDs. Jeg bestilte 3 utgaver av Ugly Things fra dem, de trakk penger fra kredittkortet, men leverte aldri. Da de også sluttet å svare på henvendelser på e-post, hadde jeg ikke noe annet valg enn å klage transaksjonen inn til kredittkortselskapet. Det gikk greit å få pengene tilbake på den måten, men jeg kommer nok aldri til å bruke Spin CDs mer. Ser på Hoffman-forumet at mange andre har hatt lignende opplevelser de siste par årene med dem også.
Total Chaos: The Story of The Stooges, as told by Iggy Pop bør kanskje finne sin vei til bokhylla. Fikk som tidligere nevnt 5 stjerner i Record Collector, og får positiv omtale her også, men også litt kritikk: «Do I really want to know what Dave Grohl, Josh Homme, Johnny Marr and Jack White have to say about the Stooges? Not really. That sort of stuff’s fine for a story in Mojo or something, but not here.» Kan vel være enig i det. Videre: «I hate large print. I’m not 6, nor am I 86 – normal size print is fine thanks. There is so much space wasted with big type.» Ikke vanskelig å være enig i det heller, men jeg kommer likevel til å se nærmere på denne boka, for ellers er anmelder David Laing nokså begeistret.- Du finner ingen Bay City Rollers album i min platesamling, men boka med tittelen When the Screaming Stops: The Dark History of The Bay City Rollers tyder på at historien om dette skotske glam/pop-bandet kanskje er mer interessant enn selve musikken de produserte. «I must confess to enjoying – if that is the word – several soothing hours of tabloid-worthy revelations … that aren’t for the consumer who prefers not to know what kind of people Les, Alan, Eric, Woody and, especially, ‘perma-smiling’ Derek were in private life. Too many illiusions will be shattered, and the records may never sound the same.»
- Mens Jon «Mojo» Mills bare gav lunkne 3-stjerners omtaler til Dream: Get Dreamy i hhv. Shindig! og Record Collector, er Eric Reidelberger langt mer positiv om nyutgivelsen her: «I can unequivocally recommend this platter to both fans of mod-flavored sounds as well as the more hallucinatory infused side of the fjord.» Videre velfortjent skryt til Round 2 som stod bak utgivelsen også: «… of the finest quality when it comes to presentation and sound; not to mention liner notes by Dungen guitarist, Reine Fiske.» Med Shadoks sin tilsvarende lekre nyutgivelse av dette albumet for noen år tilbake kan vi vel slå fast at denne norske klassikeren nå er behørig dokumentert.
- Sommer en underlabel til spanske Guerssen, som blant annet gav ut albumet til norske Drabantbyrock (1974) på nytt på vinyl for ikke så mange år siden. Mer musikalsk spennende er det nok at de har tatt for seg det spanske progrock-bandet Fusioon, og deres to selvtitulerte album fra hhv. 1972 og 1974. Referanser som trekkes fram er King Crimson, Goblin, Le Orme, Focus, Ekseption, ELP, osv., mens Gentle Giant kanskje vokser seg mer fram som referansepunkt på deres tredje album Minorisa fra 1975. Det ble opprinnelig gitt ut av et annet plateselskap og ble for noen år siden nyutgitt på ViniliSSSimo labelen, et underbruk av spanske Munster Records. Både Munster og Guerssen er kvalitetslabler, så alle disse kan anbefales. Fusioon vokste seg gradvis mer interessante gjennom sine tre album, og Minorisa bør i det minste stå på sjekklisten til den som er litt over middels interessert i progrock.
- Også når det gjelder Round 2 sin nyutgivelse av Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love så er UT mer positive enn både Shindig! og spesielt Record Collector som bare gav denne norske klassikeren fattige 3 stjerner. «It’s a wonderful record, full of evocative melodies and exotic Eastern flavors» sies det her, og hele omtalen fortsetter som en lang hyllest. Selv synes jeg dette albumet overgår Get Dreamy musikalsk sett, det har tålt tidens tann bedre, og kan i større grad lyttes på i dag uten at man begynner å tenke på den historiske settingen.
- Positiv omtale av Esoteric sin nyutgivelse på CD av 9:30 Fly sitt selvtitulerte album fra 1972. Som omtalen avslutter med så er dette et album verdt å sjekke ut for de som liker folkinspirert britisk progrock fra 70-tallet. Skal du ha denne på vinyl så anbefaler jeg Wah Wah Records sin flotte nyutgivelse fra et par år tilbake, med remastret lyd, utbrettsomslag og i et nummerert opplag på 500 eksemplarer. Originalutgivelsen er vanskelig å oppdrive og nyutgivelsen fra 2011 tror jeg neppe er bedre enn den på Wah Wah.
- The Girls Want The Boys! Sweden’s Beat Girls 1964-1970 er en morsom samler fra Ace, ute på både vinyl og CD-formatet, men her lønner det seg å gå for sistnevnte som inneholder over dobbelt så mye musikk. Med tidlige låter fra både Agnetha Fältskog og Anni-Frid Lyngstad, utvilsomt en flott samler selv om jeg nok ikke befinner meg helt i den musikalske målgruppen.