Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
- Artikkel om ny single og kommende album fra Ebbot Lundberg (The Soundtrack Of Our Lives). «Royals» endrer ikke noe på mitt lunkne forhold til hans solo-output. Lett nynnbart, men temmelig forglemmelig.
En hel side er satt av til omtaler av hele 4 utgivelser med konsertopptak av Tim Buckley, og de gir like godt en samlet 5-stjerner karakter til alle av dem: Dream Letter: Live In London 1968 (3xLP), Venice Mating Call (2xCD) og Greetings From West Hollywood (CD). Buzzin’ Fly: Live Anthology 1968-1973 (4xCD) inneholder den første av disse, i tillegg til Live At The Troubadour 1969 og Honeyman Recorded Live 1973. Utvilsomt mye bra for fans her, for min del er det på tide å sette seg inn i hans studioproduksjoner, har et lite hull i platesamlinga her.- Disse utgivelsene fra Rune Grammofon har jeg nevnt da Record Collector omtalte dem, men likevel: Round 2 sin nyutgivelse av Terje Rypdal sitt solo debutalbum Bleak House får 4 stjerner her, mens Sky Music; A Tribute to Terje Rypdal får 3 stjerner, selv om omtalen av den også er ganske så positiv.
- The Doors: The Singles er en ny samler som er ute i ulike formater, men hvis du ikke er spesielt interessert i Blu-ray med kvadronofisk lyd, så tilbyr 2xCD utgaven mye for pengene, med hele 44 spor. Innpakkingen er enkel, med bare det aller nødvendigste av informasjon, men den remastrede lyden skal være bra.
- 5 stjerner til nyutgivelsen av Super Furry Animals sitt andre album Radiator, fra 1997, med mye bonusmateriale på 2xLP ev. 2xCD. «For fans and non-fans alike, this is a must-purchase and a lesson in how to do reissues properly.» Jeg tilhører nok kategori to her, kanskje er det noe med den litt diskant-spisse produksjonen og insisterende uttrykket som gjør at jeg ikke får helt fot. (10th Anniversary Deluxe Edition av Guerrilla får også 5 stjerner, i Shindig! 97)
- «Slade, it turns out, were on Polydor, and they turned out to be rubbish. After the promise of ‘Get Down And Get With It’, the bovver boots and braces, the ersatz aggro, they’ve gone all safe and comedic. Now it’s cheery pop with bad spelling, worse boots, mirrored capes and buck-toothed smiles all around. A complete joke.» En av mange fargerike beskrivelser i Andrew Matheson sin svært underholdende bok om The Hollywood Brats. Er nok mer enig i Matheson sin beskrivelse av Slade enn skriventen i Shindig! som gir 5 stjerner til nyutgivelsen av Slade Alive! fra 1972. Et band jeg antar at man må ha fått sansen for før man er fullt utviklet for å like, i likhet med Kiss.
- 3xCD samleren One Way Glass: Dancefloor Prog, Brit Jazz & Funky Folk: 1968-1975 får full pott her. RPM har samlet kul «dancefloor-friendly» britiske låter fra denne perioden. En anmelder på Amazon kaller utgivelsen «a treasure trove of funky grooves«. Bredt anlagt sjangermessig, en flott sak, med hefte.
- 4 stjerner til en annen samleutgivelse som dekker omtrent samme tidsperiode. Let The Electric Children Play: The Underground Story Of Transatlantic Records 1968-1976Â er utgitt på Esoteric Records, og kommer med et illustrert hefte. Labelen ble startet i 1961, men perioden som dokumenteres her er den mest interessante, fra en britisk label med et ganske eksentrisk utvalg av sjangre/artister.
- 5 stjerner til King Gizzard & The Lizard Wizard & The Mild High Club albumet Sketches Of Brunswick East. Album nummer 3 av de 5 (!) planlagte i 2017. Synes ikke dette høres like interessant ut som noen av de tidligere, men de er all-over-the-place og fulle av energi, som alltid. Litt anstrengende i lengden, men spenstig og eksperimentell psychrock.
- 5 stjerner også til Fantastic Plastic, comeback-albumet til Flamin’ Groovies, bandet fra San Fransisco som gikk for Stones-aktig rock’n’roll og ikke psykedelia. Flere bra album fra debuten Supersnazz fra 1969 (som er tildelt en egen side lenger bak i bladet) og utover 70-tallet, er nok klarere 5-stjerne-kandidater å finne blant dem i forhold til denne nye, men jeg regner med at anmelderen plusser på litt for at de er tilbake.
- Den danske trioen Papir tildeles også 5 stjerner for albumet V. «Papir’s jam-based psych-rock takes the evolving vibes of Can and early Hawkwind and fuses them with a sonic aesthetic that recalls the atmospheric North European moods of 80’s ECM jazz.» En oppsummerende attest til et band som tar gitarinstrumental-rock nye veier. Kan føye til at de også beveger seg innom post-rock landskap. Som tittelen antyder er dette deres femte album, tilgjengelig som dobbel-LP. Er nok en fordel å stille med tålmodighet her, nesten alle låtene drar ut over 10 minutter, den lengste runder 25. Den er kun med på 2xCD-utgaven, forståelig for pakker man 25 minutter med musikk inn på en LP-side blir det trangt mellom rillene og det går ut over dynamikken i lyden.
- Barry Miles sin bok In The Sixties er ute i revidert utgave. Historier fra «60’s Swinging London Underground» fortalt fra en som var der, og husker det meste. Stikkord: UFO Club, Pink Floyd, Soft Machine, John & Ono, Allen Ginsberg, William Burroughs, Marianne Fathfull, Frank Zappa, International Times (viktig undergrunnspublikasjon) og 14-Hour Technicolor Dream (legendarisk konsert-arrangement i London 1967).
Â