Åsmund Nesse er tilbake med et nytt album med godlynte viser på Bømlo-dialekt. Noen av medmusikantene han hadde med seg på debutalbumet Lysning (2015) er byttet ut, og av nye medspillere kan den allsidige felespilleren Nils Økland nevnes. Viser frå Vesterland fortsetter i samme spor som forgjengeren, med velkomponerte og nynnbare viser som sjangermessig drar mot folkelige viser i delvis popdrakt. Kanskje har låtene denne gangen et litt mer felles uttrykk rent arrangementsmessig, noe som kan skyldes at albumet er spilt inn live i studio over tre dager. Et godt utvalg av instrumenter som piano, orgel, fele, steel gitar, trekkspill og mandolin bidrar til god variasjon og skiftende stemninger gjennom albumet.
Det starter rolig og vart med «Draumen som sige forbi», med lyriske og lett jazzaktige pianotoner fra Gunvald Andreas Hagen, som også satte sitt preg på tilsvarende låter på Lysning. Den glir nesten umerkelig over i «Hald deg fast», som fortsetter i samme tempo og samme toneart. Her handler det om å fokusere på det positive i hverdagen, selv om det ikke alltid er like lett. Når mannskoret Havdur drar til på refrenget så ender dette opp som en riktig så fengende allsang med en slags hverdagssalme-stemning. «Lars’n» er en festvise til Lars som har vært ute på fiske i «nesten eit år», og er en av de raskere låtene her. Litt i samme leia er «Jonsok», som forteller om Jakoben som skal ut på seilas «på adle verdens hav» og feirer Jonsok og tar en siste dans/fest før han legger ut.
Etter disse to drikkevisene glir albumet over i det mer ettertenksomme. «Langt nord der uti Å» handler om å være langt borte fra noen man er glad i. I motsetning til alle de andre låtene er dette en gammel irsk folkemelodi («The Curragh of Kildare»/»The Winter it is Past«), fritt oversatt av Nesse. «Bånsull frå vest» fortsetter med en snill og god stemning som godt kunne passe som godnattsang i et oppbyggelig barne-tv program for de minste. «Når vinter blir vår» handler om håp, og trekker linjer fra det nære, til naturens skiftende sesonger og videre til det mer universelle: «måtte dinna harde verden bli litt mjukare i kantana». Og det kan jo trenges. Avslutningsvis får vi bonussporet «Førjulsvisa», ei vakker vise full av hygge og harmoni, men i et perspektiv: «Julo som kjem løyse ingen problem, men godt å få vera i lag her ein kveld nerpå jordå». En julevise jeg gjerne hører i stua når julekvelden nærmer seg, og et fint punktum for et album som jeg synes har flere høydepunkter enn forgjengeren, spesielt for en som nok setter mest pris på de roligere visene til Nesse.
Også denne gangen er vinylutgaven av det gilde slaget, utbrettsomslag med tekster på innsiden, og trykt innercover med mange fargebilder fra innspillingene i studio. LP-en er presset på grønn vinyl, limitert til 500 eksemplarer, og kan bestilles fra Big Dipper, All Good Clean Records (Trondheim) eller direkte fra Nese Sound.
