Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
Notis om kommende 7xCD boks med Fairport Convention, Come All Ye: The First 10 Years inneholder hele 55 tidligere uutgitte spor, inkludert to komplette konserter fra 1973 og 1974.- Halvsides artikkel om Laucan (Laurence Galpin, London) og hans album Frames Per Second, som beskrives som en blanding av The Incredible String Band og Radiohead. Jeg ville byttet ut Radiohead med Jeff Buckley, pent, men dette er mer kontemplativt enn alle de tre nevnte referansene her.
- Litt mer håndfast er Nev Cottee (Manchester) sitt album Broken Flowers. Referansene her er heller ikke til å kimse av: Leonard Cohen, Richard Hawley og Mark Lanegan. Dyp stemme og en viss crooner-faktor da, men kanskje ikke like sterk dragning mot det mollstemte som de andre her. På hjemmesiden til Cottee presenterer han seg slik: «Lovers of Lee Hazlewood, Spiritualized and Nick Cave will find much to enjoy in the twilight serenades contained herein.» Ypperlig rolig og stemningsfullt dette, må sjekke ut hans to tidligere album også.
- Yuri Gagarin er et svensk space-rock band, deres selvtitulerte debutalbum fra 2013 er nå presset på nytt av Sulatron Records, 500 eks på gul vinyl. Kult nok med monotone riff, speisa synther og intergalaktiske gitarsoloer som aldri slutter, men det blir for ensformig for min del, og produksjonen er litt grautete også. Oppfølgeren At The Center Of All Infinity fra 2015 er hakket vassere sånn sett og kan sjekkes ut av interesserte i første omgang.
- Deluxe boks-utgaven av Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band med 2 LP-er, 4 CD-er, DVD, Blu-ray, bok og mere er mer enn nok vil noen mene, men for de som ønsker å dykke ned i denne klassikeren fra The Beatles er dette julekvelden, og de 5 stjernene her på sin plass.
- Love sitt album Forever Changes fra 1967 er en ubestridt klassiker. Her får Complete Forever Changes Live fire stjerner, men dette konsertopptaket fra 2003 er nok mer enn en stjerne unna klassikerstatus, og neppe så veldig interessant for andre enn blodfansen.
- Dion (DiMucci) sitt album Kickin’ Child får fem stjerner, tidligere uutgitte opptak fra 1966 som i følge omtalen her høres ut som «left-overs from the Highway 61 sessions». Mange fine låter her, og skullle først et Dion album inn i mine platehyller ville dette være en god kandidat, men det blir nok ikke riktig interessant/essensielt nok.
- Mute Records er ute med en svært interessant 3xLP samler med Can, ganske enkelt kalt The Singles. Jeg var ikke klar over at disse tyske prog/kraut-rock legendene hadde en så stor produksjon av singler, men her er det bare å glede seg til å få deres musikalske innavasjon presentert i kompakte biter.
- Britiske The Inmates sine tre album fra 1979-1982 er samlet i en 3xCD boks med bonusmateriale. Blues/pub-rock av godt merke, men selv deres første (og beste) album First Offence fra 1979 når ikke helt opp til Dr. Feelgood. Tror det for min del har mest med vokalisten sin litt masete stemme å gjøre.
- 3 stjerner til norske garasjerock-bandet The Wednesday Knights sitt album My Problem Is You. Står at de er fra Oslo, men de er fra Bergen. Ikke spesielt originalt det musikalske her, men retro, rått og rølpete så det holder.
- The New Tweedy Brothers sitt eneste og selvtitulerte album fra 1968 er et mega samleobjekt som kommer i et spektakulært seks-kantet omslag. Dette er også gjenskapt når Guerssen nå kommer med sin utgave av albumet. 5 stjerner her, 3 fra Allmusic, tenker vi lander på 4 da, siden 5 er i overkant og 3 blir vel strengt … bør sjekkes ut om du har interesser i retning av California psychrock fra perioden.
- Long Strange Trip er tittelen på en ny dokumentar om Grateful Dead, men filmmusikken, dvs. en fin samling av konsertopptak, gjøres også tilgjengelig på ulike fysiske format. Det gjeveste av disse er en 6xLP boks, som i likhet med 3xCD utgaven som selges via Amazon, har en del bonusmateriale. Alt snadder for fansen, selvfølgelig, 4 stjerner her.
- Liker du rå, ekte og litt genuint av-hengslene 60-talls garasjerock bør du låne et øre til australske The Wild Cherries og albumet 16 Pounds Of R&B, som er en samling med demo/live innspillinger fra 1965/66. Anmelderen her omdefinerer likegodt skalaen og gir dem 11 av 5 stjerner. «Impossibly great» sier han, og er kanskje inne på noe. Materialet her ble også utgitt på CD for noen år siden (That’s Life, 2007), da med singlene fra 60-tallet i tillegg, men det spørs om ikke de blekner litt mot villskapen i disse opptakene. Jeg synes garasjerock fra 60-tallet kan bli litt kjedelig og formelbasert, og sånn sett litt oppskrytt, men dette var livlige greier.
- The Sunshine Makers er tittelen på et album fra London-baserte The Heliocentrics, og det er et soundtrack som sikkert fungerer godt alene, men filmen med samme tittel bør inn på tittelista. Den dokumenterer undergrunnshistorie om LSD på 60-tallet i USA: «The story of Nicholas Sand and Tim Scully, the unlikely duo at the heart of 1960s American drug counter-culture … about two trippy American renegades who produced millions of hits of LSD and helped turn on the United States of Acid.»
- A Melange Of Musical Pipe Dreams And Pendemonium. Tittelen på dette nye oppslagsverket fra Vernon Joynson og Borderline Books er det lite å si på, og undertittelen forklarer videre: Australian, New Zealand, African, Turkish And Middle Eastern Rock, Pop, Beat, R&B, Folk, Psych And Prog 1963-1976. Boka får bare 3 stjerner her, og kritikken går ikke på omfang og diskografisk detaljinnhold, men på det at boka er for stor og tung og at innholdet heller burde vært tilgjengelig på en app. Han slenger også fram en litt småfrekk påstand om Joynson: «His books are epic, but lack opinion.» Det stemmer ikke helt, og uansett så er jo hovedfokuset til Joynson de diskografiske detaljene. Oppsummert så synes jeg Shindig! redaktør Jon ‘Mojo’ Mills er mer enn en tanke surmaget i denne omtalen. Boka er fantastisk, og kan bestilles her i landet fra Panorama Records, evt. Adlibris. (Deler av innholdet i denne boka er tidligere publisert i Dreams, Fantasies and Nightmares; Canadian, Australian, Latin American and South African Rock And Pop 1963-1976, som nå blir fordelt over to ulike bøker. Den andre heter A Potpourri Of Melodies And Mayhem; Latin American and Canadian Rock, Pop, Beat, R&B, Folk, Garage, Psych And Prog 1963-1976.)
- Boka Making It: Music, Sex & Drugs in the Golden Age of Rock er skrevet Ted Myers, som til tross for flere forsøk med ulike band ikke «made it». Men historiene han forteller fra California på 60/70-tallet hvor han aktivt deltok i de mer fritidsrelaterte aktivitetene i musikkmiljøet, er visst høyst leseverdige: «Although he never quite makes it, he has many wonderful- and not-so-wonderful- adventures, and rubs shoulders with some of the true icons of folk, rock, and pop culture, including Bob Dylan, James Taylor, The Who, Procol Harum, Joni Mitchell, Graham Nash, Van Morrison, Steely Dan, Chevy Chase, Timothy Leary and even Elvira, Mistress of the Dark.» Tror denne må opp på ønskelista.