Bortsett fra at det står Kankadogg: Glitra Sleipa på ryggen av omslaget så er det ikke mye informasjon å finne på denne vinylutgivelsen. Faktisk ingenting, hvis du da ikke kan tolke det som ser ut som kinesiske tegn på inneromslaget. Kankadogg høres ut som et tulleord, mens Glitra og Sleipa er navnet på to norske elver. Låttitler finnes ikke, og lablene sier heller ikke noe om hva som er side A og B. Dette kan man kanskje gjette seg til ut fra gravering i vinylmatrisen, men det virker som om Kankadogg vil at lytteren her skal stille med minst mulig forhåndsinnstillinger. Det farge- og fantasirike omslaget gir kanskje inntrykk av at dette må være psykedelisk-inspirert musikk, men det stemmer bare delvis. De som kjøper albumet og forventer doom-sludge-space-rock i rillene får seg nok en overraskelse.
I tillegg til åpne ører bør man også stille med en viss tålmodighet, for selv om enkelte av de instrumentale låtene er energiske og har litt tempo, så males det meste sakte fram på lerretet. Bassen leter seg fram til få men velvalgte toner, lander sammen med gitaren for å skape uvante akkorder som blir hengende i lufta. Andre steder blir gitaren hengende fast enkle mønstre som gjentas. Blåseinstrument og keyboards smyger seg fram mot vage melodier, det samme gjør en bluesy slidegitar. Synth/keyboards varierer mellom til tider å dominere lydbildet med boblende og speisa lyder og å legge seg i bakgrunnen med mer ambiente sprak/støy-effekter. Noen streifer forbi og glir bort, andre treffer lytteren mer direkte, men det meste her heller mot det kontemplative og poetiske.
På et tidspunkt hører vi noen klagende glissando-toner, men stort sett drar stemingen mot det lyse. Eller kanskje mot det grålyse, demring eller skumring. Ikke lystig, men heller ikke preget av nordisk melankoli. Stemningen er stort sett nøytral i forhold til disse parametrene, men samtidig veldig tilstedeværende. Deler her kan utvilsomt egne seg som filmmusikk, men fungerer også fint på egenhånd.
Gitarspillet drar litt i jazzretning. Det gjør vel egentlig trommespillet også, og sammen med bassen setter dette en løs ramme som resten av tonene, akkordene og lydene beveger seg temmelig fritt inne i. Gitaren har en behagelig klang med varm vreng og er det instrumentet som nærmer seg førersetet oftest, men det virker som om musikerne heller vil ta skrittene sammen, og takt for takt bygge seg framover som et lag. Nå er neppe låtkonstruksjonene improvisert direkte til rillene her, men man får følelsen av at musikken glir uanstrengt framover nærmest av seg selv, som vannet flyter i en elv, for å benytte et bilde som tittelen innbyr til. Og det er mulig at det er den elveinspirerte tittelen som gjør at jeg føler at musikken formidler behagelige bilder av rolig natur, uten at det blir romantiserende. Visjonen for Glitra Sleipa var å lage en reise i et stemningslandskap. Det har de lykkes godt med, dette er et originalt og slitesterkt album som jeg gjerne kommer tilbake til.
Glitra Sleipa er presset i 250 eksemplarer og kan bestilles fra Big Dipper eller direkte fra Kankadogg.
