Round 2 ser ut til å være inspirert av den flotte US labelen Light In The Attic. Konkret ved at vinylutgivelsene deres har samme type OBI-strip gimmick, men langt viktigere er at de ser ut til også å sikte etter tilsvarende kvalitetsnivå både med tanke på innpakking, presentasjon, lydkvalitet og pressinger. Og det vi har sett så langt viser at de langt på vei kan være et forbilde for andre i så måte, med flotte nyutgivelser av blant andre Firebeats Inc., Folque og Undertakers Circus. Når labelen som er «dedicated to rediscovering, restoring and reissuing the Norwegian classic albums on vinyl, both the obscure and the well known» nå har gitt seg i kast med Oriental Sunshine sitt album Dedicated To The Bird We Love er det på sin plass å ta en nærmere titt.
Det er kanskje ikke så mange her hjemme som har denne i platehylla, men når den originale utgivelsen fra 1970 har oppnådd internasjonal status som et av de store norske samleobjektene, så skyldes ikke det bare at albumet opprinngelig solgte lite, det er utvilsomt også et resultat av at det musikalske innholdet har oppnådd en status som få kunne forutse den gang. Det hjalp også på at albumet ble inkludert i Hans Pokora sin Record Collector Dreams, for mange er det oppslagsverket som nærmest definerer verdens største vinylsamleobjekter. Og fremdeles er det slik at albumet får mye oppmerksomhet utenfor Norge, som når Flashback Magazine ved redaktør Richard Morton Jack i fjor (#7) viet hele 8-sider til utgivelsen.
Oriental Sunshine var en duo bestående av Rune Walle (sitar, gitar, senere å finne i Hole In the Wall, Saft, Flying Norwegians, og amerikanske Ozark Mountain Daredevils) og Nina Johansen (sang, og den som skrev de fleste av låtene). Før innspillingene på Dedicated To The Bird We Love tok til kom også indiske Satnam Singh med som en sentral bidragsyter, på fløyte, tablas og sang. I studio ble denne trioen supplert av Helge Grøslie (orgel, kjent fra blant annet Junipher Greene) og jazzmusikerne Sture Jansen (bass) og Espen Rud (trommer), som alle bidrar til å gjøre dette albumet til noe særegent i norsk sammenheng. Sitar er et nøkkelord, så liker du ikke det instrumentet bør du stålsette deg, men dette er kanskje albumet som kan få deg til å endre oppfatning. Det skal godt gjøres å ikke bli betatt av kombinasjonen av Walles strengespill og Johansens vokal. Stemmen hennes er myk og behagelig, og sammen med beherskede arrangementer formidler låtene en umiddelbar fred og ro, uten at det høres hippie-kleint ut. Medmusikantene fyller på med akkurat nok instrumentering og rytmer til at låtene flyter stemningsfullt av gårde.
Hvor Oriental Sunshine sitt uttrykk bør plasseres på skalaen datert-tidløst blir ganske uinteressant når den ene låtperlen rulles ut etter den andre, utsøkt framført og sammensatt. Et tegn på albumets kvaliteter i så måte er at lyttere og kritikere ser ut til å plukke ulike låter som sine favoritter. For min del kan jeg plukke fram den enkle men elegante låtoppbyggingen i «My Way to Be Hurt» (med herlig trommevisping) og den korte men utrolig vakre «Land of Wisdom». Sistnevnte for øvrig skrevet av Hans Jørgen Høinæs (Moon Spinners), som også skrev «Mother Nature», låten Oriental Sunshine vant Talent 69 med og som senere samme år ble sluppet som deres først single.
Det er vanskelig å ikke bli imponert over hvor modent det musikalske uttrykket på Dedicated To The Bird We Love er, hvor sømløst de blander vestlig folkinspirert popteft med østlige elementer, og hvor treffsikre låtene framstår. Spesielt når vi vet at Walle var 18 år og Johansen 19 da albumet ble spilt inn. På det tidspunktet hadde Walle allerede rukket å få god erfaring på sitaren, selvlært med inspirasjon fra blant andre The Beatles og Ravi Shankar. Duoen lyttet også til The Incredible String Band, Fairport Convention og andre innovatører, men finner sin egen lille krok i det musikalske universet, et rolig sted hvor man som lytter kan trekke pusten og senke skuldrene. Det er ikke vanskelig å være enig i Morton Jack sin oppsummering av albumet: «All eleven songs are short and perfectly formed, expressing a powerful emotional and spiritual yearning beneath their superficial sweetness.» Jeg er tilbøyelig til å kalle Dedicated To The Bird We Love en norsk klassiker selv om albumet glimrer ved sitt fravær på Morgenbladet sin Topp 100 kåring for noen år tilbake.
Dedicated To The Bird We Love har blitt gitt ut på vinyl flere ganger, så selv om originalen har vært uoppnåelig for de fleste, har blant andre norske Pan Records gitt albumet ut på vinyl i 1991, og britiske Sunbeam Records i 2006. Men man må nok ut på bruktmarkedet for å få tak i noen av disse også i dag, så det er flott at Round 2 nå gjør albumet tilgjengelig igjen. De originale mastertapene har blitt hentet fram fra Nasjonalbiblioteket sine arkiver og digitalisert på nytt til denne nyutgivelsen, og hi-res filer har så gått til remastring av Christian Obermayer ved Strype Audio. Jeg har ingen originalutgivelse å sammenligne med, men det er lite å utsette på lydkvaliteten på denne nyutgivelsen. Gromlyden som Jan Erik Kongshaug i sin tid produserte er godt tatt vare på og videreformidlet her.
En direkte sammenligning med Sunbeam Records sin nyutgivelse er imidlertid interessant. Deres nyutgivelse fra 2006 ble remastret av Nick Webb ved Abbey Road Studios, men Morton Jack (som også står bak Sunbeam) husker ikke i dag hva som ble brukt som lydkilde: «Universal supplied us with a digital master, but would not lend us the master tape. I therefore also had my original vinyl copy transferred at Abbey Road. It’s possible that I compared the two and ended up using the vinyl transfer if I thought it sounded better … I’m afraid I don’t recall.» Uansett hva som ble brukt så er resultatet til Sunbeam også svært bra. For meg virker det som om Sunbeam-utgivelsen har litt mer bass og en noe mer tilbaketrukket diskant, og høres av den grunn kanskje noe varmere og «analog» ut i klangen, mens Round 2 utgivelsen formidler detaljer en tanke bedre og presenterer et svært presist lydbilde. Men det er ikke snakk om store forskjeller, og hva man foretrekker kan nok også påvirkes av egenskapene til stereoanlegget man lytter på. Pressingene på begge disse utgivelsene er for øvrig strøkne, så lydmessig sett er det ikke vanskelig å anbefale begge disse nyutgivelsene.
Når det gjelder innpakning er det imidlertid liten tvil, her er Round 2 uslåelig. Sunbeam-utgivelsen kom verken med hefte eller trykt innercover (CD-utgaven kom imidlertid med et hefte), mens Round 2 utgaven kommer med plakat, trykt innercover samt et innlegg med kopi av forsiden av omslaget. På inneromslaget finner vi omfattende liner notes i form av en kopi av den nevnte artikkelen fra Flashback, mens de fleste bildene fra den samme artikkelen finner vi igjen på plakaten. Med slike eksemplariske nyutgivelser havner Round 2 lett på kvalitetstoppen her hjemme. Og ekstra lekker er varianten på transparent rav-farget vinyl, presset i 200 eksemplarer. Kan bestilles fra Tiger, Big Dipper eller The Garden.
————————————-> Nyutgivelsen fra Sunbeam Records (2006) pluss Flashback nummer sju er også et bra alternativ:
