Tur er gitarist Steinar Karlsen sitt fjerde soloalbum, og det andre som har kommet i vinylformatet. Jeg har tidligere omtalt Hanens død, som ble sluppet på vinyl i 2013. Tog til Sunnfjord, som kom tidligere i år tror jeg bare er ute på CD og digitalt. Det var en noe naknere produksjon i forhold til Tur, hvor Karlsen i tillegg til gitar, tar i bruk en rekke tangent-instrumenter som orgel, Fender Rhodes og diverse synther. Med seg i studio har han også fått hjelp av Marita Vårdal Igelkjøn (tangentinstrumenter, perkusjon og sang), Martin Langlie (trommer og mellotron), Bård Ingebrigtsen (perkusjon og diverse), Mari persen («Skoddestryk») og Eirik Øien på bass. I likhet med Hanens død er Tur produsert med en herlig romklang som gjør at man kan fornemme luften rundt instrumentene, gjenklangen fra gitaren glir ut av høyttalerne og nærmest smyger seg inn i krokene i lytterommet.
Åpningssporet «Dromedar» setter stemningen umiddelbart, med beherksede gitartoner ledsaget av farfisa-orgel, begge deler badet i tremolo, mollstemt og cinematisk, man kan se for seg en nedslitt bar, et sted klientellet sørger for at sigarettrøyken aldri slipper taket i. «Jordplog» beveger seg utendørs, til en spaghetti-western, helten/anti-helten sitter til hest, spytter tobakk, ansiktet er furet og skittent, det har gått noen dager siden siste barbering. En låt som også gir lette assosiasjoner til Tom Waits rundt Rain Dogs tida. «Riksveg 7» tar oss ut av ørkenlandskapet, til hjemlige trakter, med litt mer moderne rocketakter, mens «Naken» er en behersket blues, melankolsk og vakker i all sin enkelhet, et av høydepunktene på albumet.
Av de mer up-tempo låtene skiller «Skurk» seg ut med smittende toner og dansbare rytmer fra sydligere strøk. «Skodde» flyter som tittelen antyder roligere av sted, med gitarimprovisajoner over et enkelt repeterende tema, og det er vel her nevnte «skoddestryk» kommer inn, som vellykket variasjon i arrangement. «U-864» refererer sannsynligvis til den tyske ubåt-modellen fra 2. verdenskrig, men jeg fikk snarere bilder av en stor sjøfugl i hodet, for her kan man høre visse likhetstrekk med Fleetwood Mac sin «Albatross». Når «Midnatt» toner ut er det en behagelig avslutning på et album som på mange måter føles som lydsporet til en film. En film du gjerne ser igjen.
Vinylutgaven av Tur er av like høy kvalitet som det musikalske innholdet. Inne i det enkle og stilrene omslaget finner vi en strøken pressing på tykk svart vinyl, levert i et plastforet inneromslag. Kan besilles fra Platekompaniet.
