At Thule er et av Norges mest spesielle band er det få som vil være uenige i. Gjennom en håndfull album har de siden 80-tallet manet fram et særpreg som har gitt dem en kultstatus, også utenfor Norges grenser, selv om de til nå har skrevet sine tekster på norsk. Det er kanskje en floskel å si at melankolien som preger en del norsk musikk er knyttet til den norske naturen, de skiftende sesongene og vintermørket, men når det gjelder Thule og Liquid, tror jeg vi trygt kan si at dette er en reell faktor. Og det høres ut som om de deler tiden mellom å se opp mot fargespillet i nordlyset og stirre ned i malstrømmene som virvler seg nedover i et bekmørkt kaldt hav. Musikalsk blir dette en fascinerende øvelse, et møte mellom melodisk soft-prog og gotisk suggererende art-rock. Vokalen ligger som regel dypt nede i oktavene, kan nok oppfattes som ganske teatralsk, og minner rett som det er om David Bowie (for eksempel «Lucky Lipps» [sic]) når den ikke er manipulert med vreng eller annet. Det er imidlertid også stor variasjon i stemmebruken, enkelte ganger hviskes det, andre ganger synges det i falsett, og sangen har også sitt å si for at «Knock On Wood» høres ut som en låt hentet fra Warren Zevon sitt album Transverse City. Bassen bidrar mest på den mørkere siden, ligger av og til godt tonalt nedjustert og gynger krautaktig gjennom repetetive halvtone-infiserte bevegelser, mens synther og gitarer kan dra låtene opp mot det litt lettere og det melodiske myke. «Aurora B.» er et godt eksempel på dette, og samtidig en av de mest umiddelbare låtene på albumet. Det er nesten som om norske Munch skulle tatt for seg en låt av Camel. Andre ganger hører vi spor av elektronika, som på «Mantra/Prozac» eller den over 10 minutter lange avsluttende space-hymnen «Vox Aeterna (Rock And Roll Dream)», mens «Oh Yeah» skiller seg litt ut med et kjappere og nesten up-beat gitarriff.
De enkle studioforholdene i Honningsvåg preger nok produksjonen noe, jeg savner for eksempel litt dynamikk på enkelte kutt, men på mange måter formidles den dunkle stemningen Thule besitter perfekt uavhengig av dette. Enkelte av Thule sine tidligere tekster/låter kunne man med den rette innstillingen finne en viss humor i, dette er nok en større utfordring på Liquid, men om det utelukkende skyldes overgangen til engelskspråklige tekster skal jeg ikke ha sagt. Thule sine norske tekster er nok generelt hakket hvassere enn de engelske tekstene vi finner på Liquid, men sammen med musikken fungerer det hele svært bra.
Thule sin diskografi inneholder mye snadder, både musikalsk og for vinylsamlere. Liquid skuffer heller ikke i så måte, det har blitt en solid samling av stemningsfulle låter, og et album som frister til gjenhør. Panorama gav ut Thule sitt Graks album for noen år tilbake, snapp opp det også hvis du får muligheten. Som vanlig er det kvalitetsutgivelser på vinyl fra Panorama, det eneste jeg har å bemerke er at teksten til «USAma» står trykket i innercoveret til tross for at låten er utelatt fra vinylutgaven. Panorama har presset Liquid i 300 eksemplarer på svart vinyl og 100 på gul av Liquid. Jeg ville ikke ventet for lenge med å bestille den sistnevnte fra deres nettbutikk.
Oppdatert 14/10-2014: Den gule utgaven er nå utsolgt fra Panorama, den svarte kan også skaffes fra Big Dipper og The Garden.
