Dog & Sky med Matt Burt i spissen som låtskriver, vokalist og gitarist, er ute med sitt nye album Denver. Den 10 minutter lange tittellåten drar det hele i gang, og setter stemningen som vedvarer albumet gjennom. Skrå bilder av tilværelsen formidlet gjennom en noe grå poesi, til et musikalsk uttrykk som føles nedtonet, samtidig som det også fenger. Dog & Sky blir beskrevet som et «Beat poetry punk rock band», og tankene kan gjerne gå til Jack Kerouac og hans «On The Road» (forøvrig oversatt til norsk med den vanvittig dårlige tittelen «På kjøret») mens man leser teksten til tittelkuttet. «Denver» handler ikke om byen, men en reise på vei mot byen. Madrugada kunne gjort «Denver», men da hadde nok resultatet blitt blåere og mer sødmefylt, for Dog & Sky velger en ganske naken produksjon med tørr lyd, og nærhet til lytteren framfor en mer panorama-aktig opplevelse. De varierer gjerne mellom ren gitarlyd og vreng, og saksofonen til Eirik Hegdal bidrar sterkt til å definere uttrykket de på dette albumet har finpusset og raffinert. Alt her virker veloverveid og kontrollert, men den musikalske regien er strålende, og litt trøkk innimellom gir albumet dynamikk og variasjon. Tittelkuttet er kanskje et høydepunkt, men resten av låtene her følger tett på. «Sometimes a Woman» har en ganske oppløftende melodi som drar litt i motsatt retning i forhold til teksten, mens «Jail Cells», «Woman in the Corner» og «Holding Hands» er alle stemningsfulle låter som vokser lett og er med på å gjøre dette til et helstøpt album. «The Midnight Hiker» som avslutter albumet, er ren poesi framført med stemningsskapende instrumentale bidrag i bakgrunnen, og høres ut som historiefortelling fra en som har gått noen runder i livet. Jeg synes å høre en slags sørstatsdialekt, men det er mulig jeg tar feil. Synd at ikke denne teksten er trykt i innlegget som de øvrige, men uansett en fin avslutning på et solid album som med gevinst bør besøkes flere ganger.
Det er også en link til Motorpsycho her: Radio-opptakene som er brukt på «Denver» har samme opphav som de vi hører i «Plan #1» på Motorpsycho-klassikeren Demon Box (1993), det er opptak fra tiden da Burt jobbet som reporter for The Shawano Leader i Wisconsin. Burt er da også kreditert som «narrator» på «Plan #1».
Igjen lekker vinyl fra Crispin Glover Records, som med Denver har kommet til sin utgivelse nummer 30, limitert til 240 eksemplarer, på grønn transparent vinyl, utbrettsomslag, trykt innercover, tekstinnlegg og medfølgende CD. Vil kunne skaffes fra nettbutikken til Big Dipper, lenke kommer senere.
