Nylig kom norske Airbag med sin ganske så Pink Floyd inspirerte utgivelse All Rights Removed, og det samme kan til en viss grad sies om albumet Gravitation av Kosmoratik, selv om det er færre gitarsoloer og musikken drar mer i glattere popretning. Og som med Airbag – ikke tenk tidlig Pink Floyd psykedelia, her går referansen mer i melankolsk spacepop, som Gilmour raffinerte etter at Waters forlot skuta. Nå går Airbag dypere ned i det melankolske enn Kosmoratik, som her presenterer en fin balanse av moll- og durstemte låter. Et par av dem kunne gjerne vært skrevet av David Gilmour («Cosmorama», «Years Ago, Miles Apart»), men ellers er hintene til progrock ikke spesielt i fokus, og kommer for eksempel i form av korte gitarsoloer eller keyboard/synth innslag som i enkelte tilfeller gav meg flashbacks til både Genesis og Rick Wakeman. Også verdt å nevne er «Don Quixote», som kjører løpet helt ut mot 80-talls luksuriøs loungepop, så det nesten tipper over, men ender opp som en skikkelig godbit for stereoanlegget. Kosmoratik er forøvrig prosjektet og platedebuten til Eivind Johansen, som står for alle tekster og all musikk. Resultatet er et popalbum for et voksent publikum, med en sofistikert lydproduksjon som heller mer mot 80-tallet enn 70-tallet, ispedd mindre elementer av melodisk og symfonisk progrock. Vinylutgaven fra Nordic Records er en lekker sak, utbrettsomslag med tekster, og pressingen er bra. Kan bestilles fra Big Dipper eller Platekompaniet.
