Jeg omtalte tidligere Ørkenkjøtt sin 7″ Livets Frø/Profeten i ganske positive ordelag, og selv om disse to låtene er blant høydepunktene på debutalbumet Ønskediktet, innfrir albumet forventningene. Variasjon er et nøkkelord, som på singelen veksles det mellom vanlig sang og ekstremvokal, i seg selv ikke så uvanlig (f.eks. Opeth og Enslaved). Det som gjør Ørkenkjøtt friskt på vokalsiden er at de legger seg mot en ganske lyrisk og teatralsk stil når de synger «rent», uten at det høres parodisk ut, selv om man kan begynne å lure når de avslutter med diktopplesning i dokumentarisk NRK-arkiv stil, hvor de forvirrer lytteren med et seriøst innhold («Barnet kan ikke bære») og en syvende-far-i-huset framføring. Musikalsk brer albumet seg enda videre enn singelen, og vi får servert den ene godbiten etter den andre. Albumet er produsert og mikset av Ihsahn (Emperor) og Heidi, og de har også hjulpet til med nyttige tillegg på keyboards og orgel. Bruk av slidegitar åpner ytterligere opp lydbildet. Ikke noe å si på lyden, den er åpen og klar, men for å sette fingeren på noe, så har vinylpressingen fra Nordic Records teknisk sett et hakk igjen opp til toppen av skalaen. Mitt eksemplar ser bortimot strøkent ut, men det høres noe knitter og knepp enkelte steder (selv etter en runde i platevaskemaskinen), og platen er heller ikke helt flat. Når det er sagt, dette er av mindre betydning for lytteopplevelsen, så jeg anbefaler uansett LPen. Stilig og fargerikt utbrettsomslag også! Kan bestilles fra Big Dipper, Tiger, The Garden eller Platekompaniet.
