Kategorier
Lest

Record Collector #461, Christmas 2016

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Charly gir ut The Million Dollar Quartet på 2×10″ vinyl. Disse historiske opptakene av en jam-session med Elvis Presley, Jerry Lee Lewis, Carl Perkins, og Johnny Cash fra 1956 er selvfølgelig interessante, men lydmessig sett er nok en CD-utgave mer enn bra nok. Eller strømming for den del, det er jo neppe noe man hører gjennom så mange ganger.
  • Mer grumsete lyd er det nok på det som beskrives som «earliest known recordings» av The Doors, en helsides reklame for London Fog 1966, «limitert» til 18.000 eksemplarer, boks med CD, 10-tommer, diverse trykksaker og ta opptak fra mai 1966. Sikkert stilig nok og selvfølgelig igjen historisk interessant, men dyrt for 5 coverlåter og 2 originale («Strange Days» og «You Make Me Real»). Og som med mye annet arkivmateriale så er musikken der ute på nettet.
  • En en-sides hyllest til The Incredible String Band og spesielt deres to album The Hangman’s Beautiful Daughter og oppfølgeren Wee Tam And The Big Huge, begge fra 1968, og begge i følge Luke Haines solide klassikere. En påstand få vil finne gode argumenter mot.
  • En sides lang rapport om den nye deluxe-utgaven av The Alan Parsons Project sitt debutalbum fra 1976, Tales Of Mystery And Imagination. 2x45RPM vinyl, CD, Blu-ray og 60-siders bok. Rapportene på Hoffman er litt ymse i forhold til GZ-pressingene av LP-ene her, og jeg er vel heller ikke så fan at boka og bonusmaterialet frister tilstrekkelig.
  • Kate Bush sitt comeback på scenen er dokumentert på Before The Dawn, over 3 CD-er eller 4 LP-er. Får 4 stjerner og mye skryt her.
  • De mer eksperimentelt anlagte av progfolket bør vel sjekke ut Philippe Besombes: Anthology 1975-1979. Fransk elektronika pioner. Er oppført på Nurse With Wound lista. 4 stjerner for denne 4xCD boksen som inneholder … vel, mye forskjellig. Filmmusikken til Libra og de to albumene til bandet Hydravion er med her, pluss hefte. En fyr på Amazon har gitt 1 stjerne til denne utgivelsen der fordi lyden delvis kommer fra vinylplater, men det er jo bare bra, selvfølgelig. Andre på Amazon er svært fornøyde og utgivelsen får 4 stjerner her i Shindig!. En interessant sak som du kan snappe opp billig om du leter litt.
  • 4 stjerner til konsertutgivelsen Eric Clapton: Live In San Diego With Special Guest J.J. Cale. Vel, det flrste jeg lytter på er «Key To The Highway», en gammel favoritt som her ikke går i shuffle-rytme, og stamper trasig avgårde. De andre kuttene jeg hører på gir meg heller ikke spesielt kick. Hvis denne får 4 stjerner må vel Just One Night fra 1980 sprenge skalaen.
  • Action Time Vision: A Story Of Independent UK Punk 1976-1979. 4 stjerner for denne 4xCD boksen fra Cherry Red med 111 spor og 64-siders hefte. Say no more, den skal jeg ha.
  • Med Future Standards sklir Howe Gelb (Giant Sand) inn i baren en sen kveld og serverer soft lounge-jazz. Mulig jeg står over denne, selv om deler her minner meg om vignettmusikken til Trailer Park Boys.
  • Roy Harper er det skammelig lite av i min platesamling. Nå er tre av hans tidlige 70-talls album gitt ut på nytt på hans egen Science Friction label, som skulle borge for bra kvalitet: Flat Baroque & Beserk, Stormcock og Lifemask. Alle får 4 stjerner her.
  • 4 stjerner til The Kinks: The Mono Collection, 10xLP boksen som samler deres første 8 album pluss 2xLP samleren The Black Album. Kommer med 48-siders bok. Passer bra å stille opp i hylla ved siden av mono-boksene til The Rolling Stones eller The Beatles.
  • Round 2 sin nyutgivelse av Oriental SunshineDedicated To The Bird We Love får 3 stjerner, men omtalen er ganske så positiv («quite a pleasure to find these little gems»).
  • Full pott til det nye albumet til The Rolling Stones, Blue & Lonesome. Her går de tilbake til bluesrøttene og gjør det ganske så friskt. Det første Stones albumet jeg fikk lyst til å skaffe meg på en god stund.
  • Den britiske folk-artisten Bridget St. John har jeg ikke noe med, så Cherry Red sin Fly High ser ut fra undertittelen ut til å være en fin introduksjon: A collection of album highlights, singles and B-sides, demos, live recordings and interviews«. Visstnok ikke helt overlappende med Cherry Red sin mer omfattende 4xCD boks fra 2015, Dandelion Albums & BBC Recordings Collection.
  • Deluxe nyutgivelsene av Uriah Heep fortsetter med 2xCD utgave av album nummer to, Salisbury fra 1971. «One of the overlooked heavy rock albums from the genre’s golden age». Alle albumene til Uriah Heep ble totalslaktet i The Rolling Stone Record Guide i sin tid, så det er vel bare rett at de nå skrytes opp litt. Også her får vi en bonusdisk med en hel alternativ utgave av albumet.
  • Light In The Attic fortsetter å gi ut Lee Hazlewood på nytt på vinyl, denne gangen er det hans svenske album Cowboy In Sweden (1970) det gjelder, som kommer som LP+DVD, med tv-filmen inkludert. Hvis du ikke har hørt dette albumet før så sjekk versjonen han gjør sammen med Nina Lizell av «Vem Kan Segla Förutan Vind». Den alene er verdt de 4 stjernene RC tildeler her.
  • 5xCD 50th Anniversary Super Deluxe utgaven av The Who sin My Generation skulle vel holde for de fleste. Kommer med 80-siders bok. 4 stjerner og sikkert en rålekker sak.
  • Wolf People sitt album Ruins som fikk 5 stjerner i Shindig! får bare 3 her. Da lander vi vel på mer realistiske fire. RC-anmelderen henger seg for øvrig opp i hvordan fyrene ser ut («looking like supply teachers on a rambling mini break») og trekker sikkert en på terningen på grunn av det.
  • XTC sin klassiker Skylarking fra 1986 kommer i nok en deluxe-utgave fra Ape House, også denne gang selvfølgelig med polaritetsfeilen fra den originale utgivelsen rettet opp. 2xLP 45RPM utgaven kommer ikke med noe bonusmateriale, men med 16-siders hefte, og er vel egentlig ganske lik den tilsvarende utgaven som kom i 2010, da som innbundet bok. CD+Blu-ray utgaven kommer derimot med en del bonus-snadder for de spesielt interesserte.
  • Det nye albumet til Neil Young, Peace Trail, får 4 stjerner. Frister mye mer enn hans forrige, her med mer laidback backing, med blant andre Jim Keltner på trommer og Paul Bushnell på bass.
  • Soul Jazz Records sin flotte punksamler-serie Punk 45 fortsetter med Les Punks; The French Connection. The First Wave Of Punk 1977-80. Som alltid på dobbel vinyl eller enkel CD. Mulig jeg er litt forutinntatt, men dette blir kanskje første del av serien jeg velger å stå over, selv om det blir 4 stjerner her.
  • Robbie Robertson (The Band) har skrevet sin historie i Testimony, 4 stjerner og rett inn på ønskelista.
Kategorier
Lest

Record Collector #460, December 2016

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • I anledningen 40-års jubileum for den legendariske avskjeds-konsertfilmen The Last Waltz (The Band med et lass meg gjester) kommer den i sterkt utvidet utgave på lydsiden, vi får alle opptak over 4 CD-er eller 6 LP-er. Disse inneholder da «complete audio» fra konserten, inkludert øvinger. CD-utgaven inkluderer også filmen på Blu-ray, kanskje den er mest aktuell for de som har en vinylutgave fra før.
  • Det ser ut som at Kickstarter-kampanjen for den offisielle dokumentarfilmen om Psychic TV er i mål, det betyr vel at A Message From The Temple etter hvert blir mulig å få sett.
  • Living In The Shadows er tittelen på en boks som samler 3 av den skotske folk/folk-rock gitarist/sangeren Bert Jansch (Pentangle) sine album fra 90-tallet. Inneholder The Ornament Tree, When The Circus Comes To Town, og Toy Balloon pluss et fjerde album med outtakes, mest opptak fra Jansch sitt hjemmestudio og private arkiv. Kommer både på CD-formatet og som 4xLP, ser lekkert ut begge deler.
  • Elvis Presley: Memphis Recording Service; The Complete Works 1953-1955 ser ut til å være en fin sak for de som ikke har Sun Sessions opptakene i en eller annen form fra før. Kommer med 100-sider bok/hefte og 2 CD-er. Inkluderer da en rekke ulike takes, men neppe noe som ikke er utgitt tidligere. I følge rapportene er lyden her imidlertid remastret etter alle kunstens regler og er etter sigende bedre enn på f.eks. den tilsvarende A Boy From Tupelo samleboksen.
  • Sveitsiske Brainticket sitt album Cottonwoodhill fra 1971 er en psych/kraut-klassiker, «one of the trippiest records ever made» sier Allmusic. Lang artikkel om både den og bandets øvrige utgivelser, som etter å ha lest dette også bør sjekkes ut.
  • Alltid artig å lese intervjuer med John Lydon, her i anledning deluxe-nyutgivelsene av Public Image Ltd. sine album Metal Box og Album. Begge disse er også omtalt lenger bak i bladet, til hhv. 5 og 4 stjerner, begge kommer her i 4xLP og 4xCD utgaver. CD-utgavene inneholder mye mer bonusmateriale enn vinylutgavene.
  • Må vel nevne igjen den svære boksen til Pink Floyd, The Early Years 1965-1972, som fullt fortjent får full pott her.
  • Jeg er nok ikke fan nok til å skaffe meg Trials Of Eyeliner; Anthology 1979-2016, som oppsummerer Marc Almond sin produksjon, inkludert Soft Cell. Men en flott utgivelser er det nok, 10 CD-er og 64-siders bok.
  • 4 stjerner til You Want It Darker som ble Leonard Cohen sitt siste album. Som tidligere er det ikke noe fancy over Cohen sine vinylutgivelser. Cohen-fans som liker vinylformatet har vært spart for de store utgiftene, alle hans album tar tilsammen ca. 6 cm i platehylla,(ingen utbrettsomslag så vidt jeg kan se), og de fleste albumene er vel fremdeles forholdsvis lett tilgjengelige.
  • Round 2 sin nyutgivelse av Firebeats Inc. og den tilhørende single/outtakes-samleren Let Me Tell You får nokså streng bedømmelse her, henholdsvis 3 og 2 stjerner. «We’re being somewhat harsh.» sier de selv også.
  • 4 stjerner for Pixies sitt nye album Head Carrier er nok alt for mye sett i lys av deres tidligere langt sterkere saker, det er i hvert fall ikke Nimrod’s Son hos Luna Kafé i tvil om.
  • Jeg trodde først det var en stygg skrivefeil da jeg så omtalen av Mick Harvey sitt album Intoxicated Women. Intoxicated Men fra 1995 står allerede i hylla, det er det første av tre album hvor Harvey synger engelske versjoner av utvalgte Serge Gainsbourg låter. Men neida, Intoxicated Women er et nytt Gainsbourg-album fra Harvey det, denne gangen blant annet med et utvalg av Gainsbourg sine duetter, da med ulike kvinnelige vokalister, som tittelen henspeiler på. Som vanlig så får de som forhåndsbestiller fra Mute muligheten til å sikre seg en signert vinylutgave.
  • Det sier litt om hvor sørgelig det står til med norsk musikkpresse når man blir oppmerksom på norske artister via Record Collector. Spring Vibes Arkestra er en norsk psych-trio får vi vite, aktuelle med albumet George & Jaqueline; A Love Story Set in Kaleidoscope Dreams. 3 stjerner her, «not everthing works, but they definitely have a psychedelic mind-set». Kan ikke finne at albumet er sluppet på noe fysisk medium så langt, dessverre.
  • Australske Paul Kelly har jeg noen album av fra 80-tallet og der er det mye bra. På Death’s Dateless Night backes han av gitaren til Charlie Owen og tar for seg kjente låter som «Let It Be» (Beatles), «Bird On A Wire» (Cohen) og «Don’t Fence Me In» (Cole Porter) i tillegg til noen av sine egne. 4 stjerner ble det her, et sobert album for kveldslytting.
  • The Magnetic Fields/Stephen Merritt sitt album 69 Love Songs blir også her hyllet som et indie-pop mesterverk, med 5 stjerner. Vel, album er vel å ta lite i, det er faktisk 69 låter fordelt over 3xCD-er eller 6×10-tommere. Opprinnelig gitt ut i 1999 på CD, mens vinylutgaven kom først i 2010, og blir nå gitt ut på nytt. Sjekk også ut intervjuet med Merritt i Luna Kafé hvor han snakker om denne utgivelsen.
  • Padang Food Tigers har slått seg sammen med Sigbjørn Apeland på det nye albumet Bumblin’ Creed, som blir tildelt 4 stjerner. Filmmusikk-aktig og stemningsfull strengeplukking med Apeland sine organiske orgeltoner, det går ganske så rolig for seg.
  • Har ikke noe bøker om Bruce Springsteen så når han nå er ute med sin selvbiografi blir det en bok som kommer på ønskelista. Tittelen? Born To Run, selvfølgelig. 704 sider og 4 stjerner.
  • Opptaket av Peter Hammill & The K Group: Live At Rockpalast Hamburg 1981 har nok vært tilgjengelig der ute, men nå er den offisielt utgitt på DVD+2xCD. Obligatorisk for Hammill/Van der Graaf Generator fans. Bildet på omslaget ligner mer på en Michael Palin parodi av Mark Knopfler, men la ikke pannebåndet til Hammill stoppe deg i å skaffe deg denne.
Kategorier
Lest

Record Collector #459, November 2016

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Notis under Most Wanted vignetten (samleobjekter) om Vita Nova sin selvtitulerte LP fra 1971. Prog/psych klassikere fra Østerrike som du må dypt ned i lommeboka for å få tak i originalutgivelsen av, men nyutgivelsen på Garden Of Delights labelen fra noen år tilbake er fremdeles noenlunde tilgjengelig. Østerrike er ikke med i boka Scented Gardens For The Mind, så vi tyr til Allmusic: «Progressive music in its seminal form. Hear fusion in the raw before anyone knew to call it so. This is a historical must-hear. These guys were light years ahead of their time.»
  • Reklame for Another Time, Another Place, 6xCD boks med Rolling Stones demoer, outtakes og liveopptak fra Brian Jones perioden. I følge Discogs er dette en «uoffisiell» utgivelse fra Tsjekkia, men den selges på Amazon. Pen boks med individuelle omslag, men ikke noe hefte. Lydkvaliteten er variarende, sannsynligvis mest interessant for viderekomne Stones fans.
  • Stor artikkel om Mott The Hoople, som jeg burde hatt noen album i samlinga med, men jeg jobba meg aldri bakover etter at jeg overvar nattrocken i sin tid, med en solid opptreden fra Ian Hunter og Mick Ronson, rundt Welcome To The Club tida, for øvrig et av rockens store doble livealbum, selv om bare tre av sidene er konsertopptak.
  • Grundig gjennomgang av Pere Ubu sin albumproduksjon. Snuste litt på vinylsamleboksen Elitism For The People 1975-1978 tidligere, men er usikker på om det er så mye å vinne på lydkvalitet i forhold til CD-samleboksen Datapanik In The Year Zero som står i hylla.
  • Record Collector kjører i likhet med Shindig! en lang artikkel om Pink Floyd sin tidligere historie. Nok et supplement til den flotte The Early Years boksen.
  • Instrumentalduoen 75 Dollar Bill fra NYC får 5 stjerner for albumet med den ganske så beskrivende tittelen Wood / Metal / Plastic / Pattern / Rhythm / Rock. Fascinerende lytting, men litt tållmodighet må men vel likevel ha for å komme seg gjennom de lange låtene med repetitiv ørken-gitar og enkel, monoton rytmikk.
  • Litt overraskende positive omtaler av nyutgivelser av 4 album med Alcatrazz, mid-80-talls heavy med vokalist Graham Bonnet i spissen og ikke minst gitaristene Yngwie Malmsteen (de to første albumene) og Steve Vai (nummer tre). Alle albumene får 4 stjerner her, synes å være litt i overkant, jeg har mer sans for både Bonnet i Rainbow (Down To Earth) og de to gitaristenes solo-output.
  • 5 stjerner for Nick Cave & The Bad Seeds sitt nye album Skeleton Tree, hans første etter den tragiske bortgangen til den ene av hans sønner. Alt av Cave er obligatorisk for min del, og dette albumet blir nok stående som en påle i diskografien.
  • Litt sen omtale av nyutgivelsen av Crazy Horse: Crazy Moon (1978), omtalte denne på bloggen tidligere i høst. 4 fortjente stjerner her for Dustbug Records (UK) sin flotte vinylutgivelse med hel-analog lydløype.
  • Faith No More sitt album King for a Day, Fool for a Lifetime fra 1995 får 5 stjerner og det er en vel muligens en fortjent oppgradering i forhold til hvordan albumet ble mottatt i sin tid. Mike Patton har gjort mye forskjellig utenom FNM og generelt sett synes jeg mye av det er mer interessant, men jeg får vel gi dette albumet en ny lytt. 2xLP-en ble gitt ut på nytt av Music On Vinyl i 2013, men det er en ny pressing fra Cherry Red som omtales her. Den presser de 4 opprinnelige LP-sidene inn på 2 og en halv side, og setter av 1 og en halv side til bonusmateriale. Hm.. det kan bety at det blir vel mange minutter pr. side så kanskje MOV utgaven fra 2013 høres bedre ut. Den nye 2xCD-en til Rhino inneholder enda mer bonusmateriale så kanskje det er et bedre valg hvis man er ute etter dette.
  • Jeg har ikke fulgt Marillion spesielt tett, så der er det nok mye godt som venter. De har holdt det gående jevnt og trutt også etter skiftet av vokalist fra Fish til Steve Hogarth. Når deres helt nye F*** Everyone And Run (FEAR) får 5 stjerner så er det kanskje like bra å begynne i den enden. Ut fra noen få lydsnutter så minner dette mye om Gazpacho, kanskje litt mer variert.
  • 3 stjerner til Opeth sitt nye album Sorceress synes strengt, men som de sier, «a decent album, but Opeth are capable of more».
  • Easy Action har samlet hele katalogen til The Screaming Blue Messiahs over 5 CD-er og slenger på en 7″ vinyl i tillegg. Denne skotsk-engelske trioen fikk mye skryt også her hjemme på 80-tallet for sin energiske miks av rockabilly, garasjerock og punk. Alle deres tre album samles her i utvidede utgaver pluss en konsert fra 1989 og ikke minst en utvidet utgave av den svært solide debut-EP-en Good And Gone fra 1984.
  • Stranded In Reality er tittelen på en 28xCD+2xDVD boks som oppsummerer Ian Hunter sin solokarriere. Jeg fulgte han et stykke inn i 80-årene, men at dette også samlet sett er en katalog det står stor respekt av er det ingen tvil om, noe de 5 stjernene her understreker. Bonusmaterialet er ikke noe å kimse av, 2 CD-er med singler, B-sider, outtakes m.m., pluss flere konsertopptak, blant annet en hel konsert fra Hammersmith Odeon i 1979 med Mick Ronson på plass.
  • Mick Wall: Lemmy; The Definitive Biography. 4 stjerner og inn på ønskelista.
  • Har en bok om Keith Moon fra før i bokhylla, men det er alltids plass til en til. Ian Snowball & The Estate Of Keith Moon sin nye A Tribute To Keith Moon (There Is No Substitute) fokuserer mer på hans unike spillestil enn hans ville livsstil, og blir dermed et aktuelt alternativ. 4 stjerner her.
  • Bøker om black metal kan være hit or miss, men Dayal Patterson sin Black Metal; Into The Abyss er nok et trygt kort (en oppfølger til Evolution of the Cult) som samler intervjuer med 21 band. 4 stjerner.
  • DVD-en Anarchy! The McLaren Westwood Gang, et portrett av Malcolm McLaren, får 4 stjerner og er sikkert verdt å se.
Kategorier
Lest

Shindig! #61

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Stor artikkel om Ian McDonald og Michael Giles, to ex-King Crimson medlemmer som gav ut albumet McDonald And Giles i 1971. En liten prog-klassiker som her får fortjent oppmerksomhet over 2 sider, med intervju med Giles. Her henvises det også til heftet som følger med A Young Person’s Guide to King Crimson, 2xLP samleren fra 1976, som kaster lys over historien.
  • Gerry Anderson sin tv-serie UFO fra tidlig 70-tall har jeg så vidt sett litt på tidligere, må være en av de mer visuelt sett fascinerende eksemplene på britisk sci-fi fra perioden. De fargesprakende futuristiske mote- og designfantasiene gjør nesten serien severdig alene. Stor artikkel her om den definitive Blu-ray utgaven som nå er ute. Barry Gray sin filmmusikk er kul den også, sjekk f.eks. «UFO Main Theme».
  • Overdrive!, andre del av en svært lang artikkel som går i dybden om Syd Barrett. Ikke så mye vi ikker har lest før, mente en kamerat, men fint lesestoff i anledning Pink Floyd, The Early Years boksen.
  • Stor artikkel/intervju med Steve Hillage i anledning den tidligere nevnte 22xCD boksen Searching For The Spark, en av årets lekreste utgivelser.
  • Lang artikkel om Tim Buckley, som også inkluderer en gjennomgang av hans albumproduksjon.
  • 16xLP boksen The Rolling Stones In Mono får ikke overraskende 5 stjerner. En flott utgivelse på alle måter, selv om boka som følger med ikke er like omfangsrik som den som fulgte med den tilsvarende Beatles boksen. Den sistnevnte hadde også en hel-analog kjede i forhold til lydproduksjonen, mens dette var vanskeligere å gjennomføre for Stones boksen, så her har lyden tatt en tur innom digitalisering. Resultatet er likevel svært bra i følge blant andre Fremer på Analog Planet bloggen.
  • Complete Third blir vel den definitive utgaven av Big Star sitt tredje album, en 3xCD boks som inneholder «every demo, rough mix, outtake, alternate take and final master known to exist for Big Star’s legendary Third album». Spilt inn i 1974 under turbulente forhold (bandet var i oppløsning og Alex Chilton var på tung psykisk nedtur), men ble ikke gitt ut før i 1978. Hefte følger med som forteller den noe kompliserte historien om de ulike demoene/miksene og tidligere utgivelsene som finnes. Utgiver er Omnivore Recordings, som i 2011 også gav ut en repro vinylutgave av testpressingen av 3rd som ble sluppet i 1975.
  • Det britiske folkrock bandet Eclection sitt selvtitulerte album fra 1968 gis ut på nytt på CD av Esoteric. Verdt å nevne fordi sentral her er nordmannen Georg Hultgreen/Kajanus, som senere ble med i Sailor.
  • Nok en utgivelse fra Hendrix-arkivet: Machine Gun; The Fillmore East First Show 12/31/1969. 2xLP med 8-siders hefte. Deler av opptak fra samme konsertserie finnes blant annet på Band Of Gypsys og Live at the Fillmore East, men det meste her er ikke utgitt offisielt tidligere. 5 stjerner.
  • 5 stjerner også til nyutgivelsen av Texas-bandet Midlake sitt album The Trials Of Van Occupanther fra 2006, her med bonus 7″ med to uutgitte kutt. Vakker folkrock med flotte harmonier.
  • Toppscore også til Pentangle: Finale; An Evening with Pentangle, som dokumenterer reunion turneen fra 2008. Både Bert Jansch og John Renbourn har vært involvert i lydproduksjonen her, men ingen av dem er dessverre lenger med oss når utgivelsen endelig ser dagens lys. Folk/folk-rock blir ikke stor vakrere enn dette.
  • Så har turen kommet til Stand Up i serien av deluxe nyutgivelser av Jethro Tull sine klassikere. 2xCD+DVD utgaven har fått undertittelen The Elevated Edition, og med 112-siders hefte, albumet i original stereo miks, ny Stewen Wilson miks, BBC Sessions, konsertopptak fra Stockholm 1969 (også noe som film), singler, radio spots, med mere, så blir dette bonanza for fansen og 5 stjerner her. Likevel så er det verdt å nevne at det finnes en annen 2xCD+DVD utgivelse av Stand Up fra 2010, med litt overlappende bonusmateriale, men som kan skilte med en konsert fra Carnegie Hall i 1970.
  • The Lemon Twigs sitt album Do Hollywood får også toppscore for deres eklektiske, springende og smått hektiske psych-pop. Det nærmeste vi kommer her hjemme må være Meta Forever i Metronomicon Audio stallen.
  • The Orange Drop (Philadelphia) sitt album Stones In Love bør sjekkes ut hvis du har mer sans for psych-pop av den mer rolige, drømmende, flytende typen. Skikkelig vintage-drag over gitarlydene her. Ikke det første fra UK Mega Dodo labelen som treffer meg rimelig bra. 4 stjerner er vel fortjent.
  • The Urges fra Irland får 5 stjerner for albumet Time Will Pass. Autentisk gitar- og keyboardsound, blåsere og gode låter gjør vel dette til en vinnerpakke for fans av 60-talls rock. «Strong lyrics and wonder arrangements make all songs stand out», 5 stjerner, men det er mer godt håndverk enn innovativt. Bør vel sjekke ut debuten Psych Ward også.
  • Med artistnavnet Vinyl Williams er det vanskelig å ikke fange min oppmerksomhet. «Dreamy, shimmering synth-pop» fra LA, 4 stjerner for Brunei, som er 3. album fra fyren som egentlig heter Lionel Williams. Referanse som trekkes fra er vel på en måte dekkende men likevel langt fra uttrykket her i sum: Tangerine Dream, Air, Stereolab, Slowdive. For meg ble de noe syntetiske trommelydene litt vel distraherende.
  • Som tidligere nevnte ble Wolf People tildelt en lengre artikkel om innspillingen av deres nye album Ruins. Her er albumet anmeldt til 5 stjerner.
  • 5 stjerner til DVD+2xCD utgivelsen What Happened, Miss Simone?, som da er en dokumentar om Nina Simone. «A no holds barred masterpiece», inn på må-se lista. (For øvrig 5 stjerner fra Record Collector også.)
  • Altamont. «Rock’s darkest day», «the biggest bummer in rock history», mye har vært sagt og skrevet om festivalen som gikk til helvete 6. desember 1969, og markerte mer enn ett vendepunkt i rockhistorien. Den nye boka til Joel Selvin (Altamont) får 5 stjerner, er et resultat av «30 years of research», og er vel da et godt utgangspunkt for å få overblikk over hva som skjedde, og kanskje delvis hvorfor.
Kategorier
Lest

Flashback #8

Nytt nummer av Flashback, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Det britiske folk-prog bandet Fuchsia sin selvtitulerte utgivelse fra 1971 er nevnt to ganger, først i forbindelse med en stor gjennomgang av David Hitchcock sine albumomslag, pluss at nyutgivelsen av albumet fra Esoteric på CD er omtalt. Musikken får gode skussmål, men CD-utgivelsen har slapp lyd og lite info sies det. Det kom imidlertid en flott vinylutgivelsen av denne på greske Anazitisi Records i 2011, med både hefte og bonus 7″.
  • Flott artikkel (alt er for så vidt flott i Flashback!) om «British private pressings», best-of liste av ukjente og litt mer kjente obskuriteter. Kunne brukt mye tid på å utforske utgivelsene her. Felles for alle er at originalene er bortimot umulig å få tak i, typisk utgitt i 100 eksemplarer eller mindre. Her følger et knippe:
  • Dark sitt album Round The Edges ble nyutgitt ut på vinyl av US-labelen Machu Picchu i 2013, med booklet. En offisiell utgivelse som er å foretrekke framfor Akarma og andre alternativer. Folk/psych/hardrock.
  • Don Bradshaw-Leather sitt dobbeltalbum Distance Between Us fra 1972 er en svært spesiell sak, «featuring multi-tracked piano and synth, primitive percusionn and an occasional ethereal noise, this is a record truly like no other». Det kom en uoffisiell 2xLP av denne i fjor. Høres ut som lydsporet til en mørk og dramatisk for ikke å si demonisk stumfilm. Det ryktes at er Don Bradshaw-Leather er identisk med Robert-John Godfrey (Barclay James Harvest/Enid), men det har visst aldri blitt bekreftet. Albumet er også på Nurse With Wound lista.
  • A Fleeting Glance sitt selvtitulerte konseptalbum fra 1970 er så absolutt verdt en lytt, original psych/space/kraut/folk-miks med enkelte Pink Floyd tendenser. Denne er ultrasjelden og heller ikke represset, ikke en gang på CD så langt jeg kan finne ut, men finnes selvfølgelig på YouTube og på diverse blogger.
  • Folkal Point sitt selvtitulerte album fra 1972 er et stykke britisk kvalitetsfolk med kvinnelig vokal, mye vakkert å finne her. Offisielt remastret av Hoxa i fjor, men den utgaven er bare tilgjengelig digitalt (med et trettende bonusspor). En uoffisielle CD-utgivelser finnes (Zeitgeist), men er er blant annet pitch ikke korrekt. Så foreløpig er strømming det beste alternativet, forhåpentligvis kommer det en offisiell CD og/eller vinylutgivelse etter hvert.
  • Grannie sitt selvtitulerte album fra 1971 fortjener tidvis sammenligningen med Wishbone Ash, men produksjonen er litt tørr og lyden litt grøtete. Flott vinyl-reissue fra Shadoks i 2007.
  • Peter Howell er kjent fra BBC Radiophonic Workshop, og dro med seg en del lydeffekter til prosjektet Ithaca sitt eneste album A Game For All Who Know fra 1973. Soft prog-pop med gode melodier, mye vakkert her. Nyutgitt på vinyl i 2014 av Acme Records.
  • Parameter sitt album Galactic Ramble fra 1970/71 er amatørmessig produsert psych-folk men med en viss sjarm. Nyutgitt på vinyl av Shadoks i 2001.
  • Irske Peggy’s Leg sitt album Grinilla fra 1973 høres ut til å fortjene sin status som en obskur men ganske så interessant og variert prog-utgivelse. Det finnes ikke noen bra vinyl-reissue av denne, en uoffisiell CD-utgivelse kan være et alternativ.
  • Over til review-seksjonen: Det har kommet en del samlere med svenske The Tages i det siste, og Go!, som samler alle deres singler med A- og B-sider på lablene Parlophone og Platina, med lyd fra mastertaper, over 2 CD-er. Må være et bra sted å starte hvis man skal sjekke ut dette bandet.
  • Stud sitt selvtitulerte album fra 1975 var en privatutgitt sak, sprek miks av hardrock, psych, prog, etc. «All in all, this is one really cool album» er konklusjonen. Nyutgitt på spanske Guerssen sitt underbruk Out-sider nå på både CD og vinyl.
  • Esoteric er ute med utvidede utgaver av Procol Harum sine første to album Procol Harum (1967) og Shine On Brightly (1968), førstnevnte over 2 CD-er, oppfølgeren har fått hele 3 CD-er. Begge med masse bonusmateriale selvfølgelig, og 24-siders hefter.
  • Polydor sin flotte samleboks med Taste, I’ll Remember, er allerede kjøpt inn. Begge deres to studioalbum fra hhv. 1969 og 1970 er inkludert her (med bonusspor), i tillegg til en konsert fra Stockholm (september 1970), live-opptak fra BBC, «The Belfast (Early) Sessions» og et konsertopptak til, fra Woburn Abbey. Sammen med DVD/Blu-ray utgivelsen What’s Going On; Live At The Isle Of Wight Festival 1970 som omtales senere i bladet skulle dette gi solid dekning av Rory Gallagher sin forhistorie i Taste. Angående den sistnevnte utgivelsen så er det verdt å legge merke til at 2xLP utgaven her inneholder spor som ikke er med i filmen på verken de amerikanske eller europeiske DVD/Blu-ray utgavene, men de er derimot med på den japanske Blu-ray/CD varianten.
  • Dust On The Nettles er en 3-CD samler med undertittel A Journey Through The British Underground Folk Scene 1967-72, og kommer med et 36-siders hefte. Får bare skryt her, obligatorisk innkjøp.
  • Boka Psychedelia & Other Colours av Rob Chapman virker jo i utgangspunktet interessant, fikk gode omtaler i blant annet Mojo og Shindig!, men etter å ha lest Richard Morton Jack sin totale slakt her over 4 hele sider, så bør vel innkjøp revurderes. Underholdenden lesnig. Omtalen her altså.
  • Boka Good Night and Good Riddance: How Thirty-Five Years of John Peel Helped to Shape Modern Life av David Cavanagh får god kritikk og er nok underholdende lesning. Kronologisk om hva Peel spilte gjennom årene, supplert med biografisk informasjon, anekdoter og musikkhistorie generelt.
  • David Stubbs sin bok Future Days: Krautrock and the Building of Modern Germany er ikke helt fersk, men får mer enn godkjent stempel her. Står allerede i hylla.
Kategorier
Lest

Record Collector #458, October 2016

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel om Giles Martin (jepp, sønnen til George) og hans nye lydrestaurering av The Beatles sine Live At The Hollywood Bowl opptak. Etter sigende skal resultatet nå være at man hører mer Beatles og mindre jentehyling på den nå aktuelle nyutgivelsen. Det blir likevel bare 3 stjerner når utgivelsen omtales lenger bak i bladet, selv om publikumsstøy er redusert til «near constant white noise-like».
  • Flying Nun er ute med en ny og utvidet utgave av Kaleidoscope World, utgivelsen fra 1986 som samlet Kiwi-indie bandet The Chills sine tidlige singler, nå sterkt utvidet til 2xLP format med mye bonusmateriale, outtakes og liveopptak.
  • Dinosaur Jr. har fremdeles formen inne, 4 stjerner for Give A Glimpse Of What Yer Not, bedre enn I Bet On Sky fra 2012, i følge omtalen her.
  • Tittelen Lumpy Money er satt sammen av Lumpy Gravy og We’re Only In It For The Money og er en 3xCD sak som samler en del Zappa-snadder relatert til de to utgivelsene. 4 stjerner her, må sjekkes ut. Det samme får Road Tapes, Venue #1 og #2, mens #3 får 3 stjerner. Dette er alle 2xCD samlere med mer eller mindre obskure Zappa liveopptak, «historical yet sonically less than stellar».
  • Round 2 sine nyutgivelser av Undertakers Circus: Ragnarock (1973) og Folque sitt debutalbum fra 1974 får begge 3 stjerner, noe sikkert en del her hjemme vil synes er litt strengt, men norskspråklige tekster gjør vel sitt til at begge disse albumene treffer litt bedre på hjemmebane.
  • Goat sitt nye album Requiem får 4 stjerner. Disse svenskene gjør det bra med sin tribal-psych miks, populærer på konsertscenen og selger bra unna med vinyl. Jeg ble revet med av det første albumet, men har mistet litt interessen. Sikkert artig live, men jeg synes det blir litt kjedelig på stereoanlegget.
  • Spacerock-fans kan notere seg at Hawkwind-avkommet Hawklords er ute med nytt album, Fusion får 4 stjerner. 
  • Jenny Hval får ikke bare gode omtaler her hjemme, Blood Bitch får 4 stjerner, et album som «carefully balances poppier moments with more challenging material».
  • De tidligere nevnte 3xCD utgavene av The Verve sine album A Storm In Heaven (1993) og A Northern Soul (1995) får henholdsvis 5 og 4 stjerner.
  • 4 stjerner for The Wedding Present som slår til med et konseptalbumet Going, Going … «based around a Jack Kerouac-esque coast-to-coast American road trip». Kommer som 2xLP+7″+DVD, evt. som CD+DVD. Den vakre låten «Marblehead» er et sterkt kjøpsargument i seg selv.
  • 2xCD deluxe-utgaven av Uriah Heep sitt album Very ‘Eavy, Very ‘Umble får full score, og kommer med en komplett alternativ utgave av albumet, med mere, og godt remastret lyd.
  • Pop Liisa og Jazz Liisa er to utgivelsesserier fra finske Svart Records som bør sjekkes ut av prog- og jazzfolket. Grenseoppgangen er flytende mellom disse seriene så ikke legg alt for mye vekt på «pop» og «jazz» ordbruken her, prog flyter mellom begge seriene. Vi snakker om konsertopptak (live i studio) for finsk radio fra 70-tallet, med navn som Wigwam, Tasavallan Presidentti, Jukka Tolonen og mange flere. Alle utgivelsene kommer med samme stilige omslagsdesign. Vinylutgavene kommer på et mindre opplag farget vinyl, i tillegg til svart. At utgivelsene med de nevnte artistene her alle får 3 stjerner er ikke så mye å bry seg om, dette er interessante opptak og lydkvaliteten er bra.
  • Boka In Love With These Times; My Life With Flying Nun Records forteller historien om denne New Zealand indielabelen, fortalt av grunnleggeren Roger Shepherd. Flying Nun ble etablert i 1981, men eksisterer den dag i dag.
  • NYC lydtekniker Glenn Berger har jobbet med mange av de største, det ser vi av tittelen på boka hans: Never Say No To A Rock Star; In The Studio With Dylan, Sinatra, Jagger And More. Inneholder tydeligvis en del interessante og underholdende anekdoter.
Kategorier
Lest

Shindig! #60

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • White Noise sitt album An Electric Storm fra 1969 er på spillelista til David Holmes. Verdt en lytt hvis du er interessert i UK psych med tidlig elektronika-eksperimentering.
  • Presentasjon av de svenske retro-bluesrockerne Svvamp, «fresh and vibrant» sies det er, men dette var vel ikke så veldig spennende,
  • Rapport fra Wolf People sin innspilling av det nye album Ruins. Har bare skaffet meg Steeple (2010) foreløpig, men Fain (2013) står på wantlista. Dette nye er kanskje mer heavy enn disse to, men WP står alltid for kvalitetsretro, i retning 70-talls prog//folk/hardrock. Åpningslåten på Fain er kalt «Empty Vessels», må være et hint til Wishbone Ash sin forhistorie.
  • I skogen av gode UK psychband står Toy stødig. Forgjengeren Join The Dots var mer inspirert av kraut/shoe-gaze enn det nye albumet Clear Shot, som beveger seg i retning av dark/acid-folk. I følge bandet en konsekvens av å ha lest boka Electric Eden.
  • Kort notis om den kommende boka med den talende tittelen Psychedelic Celluloid: British Pop Music in Film & TV 1965-1974 av Simon Matthews.
  • Liten artikkel om Sam Evian (Celestial Shore) fra New York, og hans nye album Premium. «Mellow» er nok et nøkkelord her, soft psych for et søvnig øre.
  • Utdrag fra boka Playing The Bass With Three Left Hands, historien om Spacemen 3 fortalt av bassist Will Carruthers. Ser artig ut, og boka får også 4 stjerner lenger bak i bladet.
  • Lang og svært lesbar artikkel om Andrew Lauder og hans United Artists.
  • Before The Void, første del av en svært lang artikkel som går i dybden om Syd Barrett.
  • Mono Box; The Complete Speciality & Vee-Jay Albums samler 5 Little Richard LP-er og er utvilsomt en kvalitetssak. 5 stjerner for denne vinylboksen her, som kommer med et 16-siders hefte.
  • Nyutgivelsen av The Damned: The Black Album (2xLP fra 1980) får 5 stjerner og beskrives som «a masterpiece of dark, gothic psych-prog». Bør vel inn på wantlista da.
  • «There are a low of bands around doing this kind of heavy/cosmic amplifier worship, but nobody does it better than these guys.» Sitat fra omtalen av Newcastle-trioen Blown Out sitt nye album New Cruiser. Vel, jeg vil snarere si det samme om tyske Electric Moon. Men stilig cover.
  • 5 stjerner til The Early Years sitt 2. album/comeback-album II. Kraut/elektronika-psych, ble ikke helt overbevist ved første lytt, litt kjedelig, men kanskje et album som trenger tid.
  • Samme antall stjerner til The Ferneh. Bare utgitt på Soundcloud? Får evt. komme tilbake til denne.
  • Nok en 5-stjerner til Garden Gate: Dark Harvest. «Recalls the best of 60’s baroque psychedelia», sies det, og låtene er bra, men det er kanskje litt lite variert, spesielt i forhold til en del dominerende keyboard/synth-lyder.
  • Ny bok fra Simon Reynolds, som tar for seg glam-rock historien over 600 sider i Shock & Awe. 5 stjerner, den havner nok i bokhylla.
Kategorier
Lest

Ugly Things #41

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Sick On You: The Disastrous Story Of Britain’s Great Lost Punk Band er tittelen på boka fra Andrew Matheson, vokalist i The Hollywood Brats. «Anyone who was ever in a band or is in a band will relate to this book, and, after reading, anyone who was never in a band won’t want to be in a band, but weill be immensely entertained» avsluttes omtalen med her. Av spesiell interesse for oss nordmenn selvfølgelig, Casino Steel var jo medlem her.
  • Har omtalt den nye to-binds utgaven av FLEX! på bloggen, her får verket også strålende omtale. Undertittelen sier det meste: Discography Of North American Punk, Hardcore And Powerpop 1975-1985. Dette er livsverket til Burkhard Jaerisch, en ufattelig enmannsjobb med diskografisk informasjon, bilder og omtaler av mer enn 10.000 utgivelser. Omtalen her ledsager avet intervju med mannen, som starter med det åpenbare spørsmålet «Why did you do this?». Omtalen avsluttes med «I’ve gotten tons of great stuff in my 15 years in the reviewing game, but this is the first book I’ve received that left me shaking my head in amazement. Buy it.»
  • Lang artikkel om Elliott Murphy, nok et sort hull i min samling som det kanskje bør gjøres noe med. I det minste bør jeg vel høre gjennom hans 70-talls album. Låtskriver av rang.
  • Hver gang jeg ser en reklame for eller omtale av Bear Family sine utgivelser blir jeg fristet. 18-CD samlingen Jerry Lee Lewis at Sun Records er selvfølgelig for spesielt interesserte, men med 2 medfølgende bøker setter denne tyske labelen nok en gang standarden for hvordan definitie arkivutgivelser skal gjennomføres. Som de selv sier i reklamen: «This is the sort of project that only Bear Family delivers.»
  • Jeg kjøpte aldri samlealbumet Beatles 1, følte vel at jeg hadde det mest nødvendige av The Beatles fra før. Den oppdaterte utgaven 3-disk utgaven kalt 1+ er imidlertid noe annet, med promovideoer til de 27 låtene pluss ytterligere 23 videoer på den tredje disken. I følge omtalen her både ser og høres alle disse bedre ut enn noen gang tidligere, for materialet har selvfølgelig eksistert der ute. Obligatorisk kjøp.
  • Alternative TV samleren Viva La Rock’n’Roll får god omtale, den samler alt disse britiske punkrockerne gav ut i årene 1977 til 1981 over 4 CD-er, og inkluderer et 20-siders hefte.
  • C.A. Quintet sitt album Trip Thru Hell har stått på ønskelista en god stund. US psych-utgivelse fra 1969. Her er det den nye nyutgivelsen fra Sundazed (de har gitt den ut tidligere også) på gullfarget vinyl som blir omtalt i positive ordelag.
  • Clear Light sitt selvtitulerte album fra 1967 er ute i remastret stereo på CD fra Big Beat, med 20-siders hefte. Omtalen fra AllMusic som Tidal også videreformidler starter med å si at de var en fattigmannsutgave av The Doors. Det blir litt for lettvint og urettferdig. Den remastrede lyden her omtales som «sparkling», og det låter ganske så friskt fra dette vestkyst/LA-bandet.
  • Sundazed er ute med en 2xLP som samler The Electric Prunes:Singles 1966-1969. Originale mikser fra mastertaper, noen mono, noen i stereo, låter visst knallbra. Sannsynligvis en god introduksjon til et band jeg dessverre ikke har noe av i samlingen på vinyl fra før.
  • Light In The Attic gir ut på nytt Lee Hazlewood sine tre album for MGM fra perioden 1967-68, The Very Special World of Lee Hazlewood, Lee Hazlewoodism: Its Cause And Cure, Something Special. Obligatoriske supplement til LiTA sin fantastiske There’s A Dream I’ve Been Saving boks.
  • Gearbox sin 12-tommer Nico: BBC Session 1971 er en nyutgivelse av The Peel Sessions 12-tommeren fra 1988, men da med ny tittel.
  • Har et litt slapt forhold til Ten Years After, blir fort litt masete blues/boogie i mine ører (enda mer så med gitarhelt Alvin Lee solo), men de ser flotte ut disse 2xCD nyutgivelsene av den selvtitulerte debuten fra 1967, live-LPen Undead fra 1968 og Stonedhenge fra 1969, alle med monomikser og/eller diverse bonusmateriale. Så har man historikken på plass før de to neste albumene, høydepunktene i diskografien til TYA, Ssssh (1969) og Crickewood Green (1970).
  • Big Beat tar for seg San Francisco psykedelia fra 1966-68 på samle-CD-en Golden State Psychedelia. Kommer med grundig bakgrunnsinfo i heftet og lyden er knall sies det her.
  • Dokumentaren All Things Must Pass – The Rise & Fall of Tower Records som jeg nevnt tidligere har jeg nå sett, og er vel litt enig i den litt lunkne omtalen her. Det stilles ikke mange kritiske spørsmål, og filmen virker mer å være en tribute («feel of an informercial»), men greit å kjenne til historien, og helt OK tidtrøyte.
Kategorier
Lest

Shindig! #59

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Sweet Smoke fra Brooklyn, flyttet til Tyskland i 1969, står på spillelista til redaksjonen med deres første album Just A Poke fra 1970. Jazz-prog-psych-rock som kan være verdt sjekke ut.
  • Også på spillelista er 3xCD samleren The Complete Them 1964-1967. Kom på tampen av 2015, med 16-siders hefte. Tommelen opp på Hoffman-forumet for lyden også.
  • Artikkel om Bayou Maharajah, filmen om James Booker, pianist fra New Orleans som nå er ute på DVD. I følge Dr. John var Booker «the best black, gay, one-eyed junkie piano genius New Orleans has ever produced». Inn på må-se lista.
  • Cool Ghouls beskrives som «The Bay Aea’s latest sensations». Psychrock med jangly gitarer, høres ganske ordinært ut.
  • CD-samlerne fra The Liverpool International Festival Of Psychedelia er vedt å sjekke ut, nå er 2016-utgaven ute.
  • Cherry Red/Grapefruit er ute med 3xCD samleren Let’s Go Down and Blow Our Minds; The British Psychedelic Sounds Of 1967. Frister like mye som deres 3xCD samler I’m A Freak Baby: A Journey Through The British Heavy Psych & Hard Rock Underground Scene 1968-72. Det vil si: veldig! Førstnevnte med 44-siders booklet, sistnevnte med 36 sider og 5 stjerner her i Shindig!.
  •  Stor artikkel/intervju med vokalist og låtskriver Peter Daltrey. Kaleidoscope er dekket opp i samlinga med Sunbeam nyutgivelser på vinyl, men burde nok gjøre noe med at etterfølgeren Fairfield Parlour sitt album mangler. Originalen på Vertigo swirl er nok ikke oppnåelig, 2xLP-en med bonusmateriale på Get Back labelen begynner også å bli vanskelig å få tak i, så kanskje CD-utgaven fra Repertoire fra 2004 er et bra alternativ, den har mye av det samme bonusmaterialet ser det ut til (singlene m.m.).
  • Betty Davis blir også behørig presentert i anledning Light In The Attic sin utgivelse The Columbia Years 1968-1969. Med Miles Davis som produsent og musikere som Billy Cox, Mitch Mitchell, Herbie Hancock og John McLaughlin i studio er det selvfølgelig mye funky snadder for øret på denne samleutgivelsen. «Utterly compelling» er konklusjonen i omtalen av utgivelsen lenger bak i bladet.
  • Stor artikkel om tidlig britisk tidlig elektronika/elektronikk-eksperimentering (BBC Radiophonic Workshop m.m) i anledning bokutgivelsen Tape Leaders; A Compendium Of Early British Electronic Music Composers av Ian Helliwell. Med innslag som Daevid Allen, William Burroughs, Brian Eno, Beatles, Hawkwind og medfølgende CD ser dette interessant ut også for de mer rock-interesserte.
  • 40th Anniversary Deluxe Edition av Ramones sitt debutalbum får 5 stjerner og en helside omtale. 3xCD+LP+bok utgaven er limitert til 19.760 nummererte eksemplarer, med mye bonusmateriale inkludert begge settene fra deres konsert på Roxy, LA, fra august 1976.
  • 4 stjerner til nyutgivelsen av The Early Acid Mothers Temple Recordings 1995-1997. Den gang som nå på norske Synesthetic Records (og [OHM] Records). For vinylsamlere er selvfølgelig den ekstra limiterte 3xLP utgaven fra 2007 mest ettertraktet.
  • Eden Ahbez sitt album Eden’s Island får 5 stjerner. Det er Captain High labelen som nå trykker opp et nytt opplag av sin nyutgivelse fra 2014 av denne eksotika-obskuriteten/klassikeren, for å dekke etterspørselen. Originalutgivelsen fra 1960 kan du se lenger etter.
  • Cherry Red sin Hollywood Brats 2xCD samler Sick On You får 5 stjerner, og burde vel dermed være et obligatorisk kjøp for mange nordmenn, på linje med den tidligere nevnte boka med samme tittel. Den norske LP-utgivelsen Whatever Happened To … på Sonet fra 1986 har vokst til et solid samleobjekt siden jeg kvittet meg med et eksemplar på 90-tallet.
  • The Stooges live 73/74 er dokumenert på Metallic KO, lett tilgjengelig på diverse vinylutgivelser fra blant andre franske Skydog og spanske Munster. I følge Jungle Records så er deres nyutgivelse den første med korrekt pitch fra tapene, men hvor mye det har å si er vel diskutabelt. Denne nye fra Jungle er en enkelt-LP, mens Skydog/Munster er 2xLP utgaver (Metallic 2xKO) med litt mer materiale fra de to konsertene.
  • Rhino er ute med nyutgivelse av MC5 sitt album High Time. De tidligere og fremdeles noenlunde tilgjengelige nyutgivelsene av MC5 sine album fra Sundazed har fått anbefalt stempel fra Fremer/Analog Planet, så om disse nye fra Rhino er noe særlig bedre er vel tvilsomt.
  • Sugarbush sin nyutgivelse på vinyl av Pugwash sitt første album Almond Tea har jeg nevnt tidligere. Får 5 stjerner her, skulle borge for et anbefalt kjøp.
  • Tidligere så vidt nevnte Yardbirds: Live At The BBC 2xCD fra Repertoire får 4 stjerner. Verdt å plukke opp.
  • Om ikke evig unge så i hvert fall evig relevante og kreative Van der Graaf Generator er ute med nytt album. Do Not Disturb får helt fortjent 4 stjerner. Imponerende fra det som nå er en trio: Peter Hammill, Hugh Banton og Guy Evans.
  • I omtalen av danske Baby Woodrose sitt nye album Freedom (4 stjerner) får vi vite at det har blitt laget en dokumentarfilm om hovedpersonen Lorenzo Woodrose, Born To Lose handler om ham og hans andre band Spids Nøgenhat. Foreløpig ikke tilgjengelig på DVD.
  • Matt Berry sitt album The Small Hours får 5 stjerner. Godt gjort å nevne Genesis, Supertramp og Miles Davis som referanser. Behagelig poprock, men overvurdert her.
  • Gong sitt første post-Daevid Allen (RIP) album får fullt fortjent 4 stjerner. Tommelen gikk opp i været for Rejoice! I’m Dead! fra JP i Luna Kafé også.
  • 5 stjerner for Silver Apples sitt første album på nær 20 år er vel et resultat av en god dose høflighet, Clinging To A Dream vil neppe nå samme status som deres skeive elektronika-klassikere fra 60-tallet. Record Collector gir albumet 3 stjerner som nok er en mer objektiv vurdering.
Kategorier
Lest

Record Collector #457, September 2016

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Reklame for The Pineapple Thief sitt nye album Your Wilderness. «Their greatest masterpiece yet» sies det. Mulig det, men norske Gazpacho og Airbag er like gode valg hvis man først skal begi seg inn i den smektende melankoli-prog-popens verden.
  • En-sides fin innføring i Soft Machine sin bortimot essensielle diskografi, mangler noen her, har stått på wantlista en stund.
  • The Verve sine album A Storm In Heaven (1993) og A Northern Soul (1995) kommer i 3xCD deluxe-utgaver. Som mye annen vinyl fra den tiden så er også originalutgavene her samleobjekter i dag, så dette blir gode alternativer til de som ikke har dem fra før. Kommer også på nytt på vinyl, da uten bonusmateriale.
  • Lengre artikkel om det franske 70-talls progrock-bandet Moving Gelatine Plates. Deres to første album er absolutt verdt å sjekke ut, Moving Gelatine Plates (1971) og The World Of Genius Hans (1972).
  • Lang artikkel om progrock i England, komprimert historiefortelling fra 1966-1970, med en ganske grundig «selected discography». En artikkel som kan ta lang tid å fordøye hvis man skal følge den til bunns.
  • Way Down In The Jungle Room er visstnok det mest komplett dykket ned i opptakene gjort av Elvis Presley i hans «jungle room» studio på Graceland i 1976. 2xCD-utgaven inneholder langt flere spor enn 2xLP-utgaven, og sistnevnte får litt tyn på Hoffman forum for dårlige pressinger.
  • Britiske Be With Records fortsetter å ta for seg kvalitetsmusikk fra 70-tallet til nyutgivelser på vinyl. Air (jazzrock-band som opprinnelig var Herbie Mann sitt backingband) sitt selvtitulerte album fra 1971 får 5 stjerner her. Synes det blir litt i overkant, for eksempel sett i forhold til Be With sine nyutgivelser av Ned Doheny. Alt musikk som jeg nok ville avfeid som glatt og noe uinteressant tidligere, men som jeg skjønner å sette pris på i dag.
  • Howe Gelb (Giant Sand) sine album ‘Sno Angel Like You og ‘Sno Angel Winging It fra 2006 blir nå gitt ut samlet på nytt i to formater: 2xCD+DVD og på dobbel vinyl. Dette er Howe med gospelkor (Voices Of Praise), resultatet av den kombinasjonen blir som om et gospelkor hadde ramlet inn på Lou Reed sitt New York album. Ganske glimrende.
  • Nikki Sudden sitt album Treasure Island fra 2004 kommer nå i 3xCD utgave fra Troubadour. Har 2xLP-en fra Munster Records, som er flott på alle måter, bonus på denne nye er et konsertopptak (Live In Moscow) og noen outtakes.
  • 5 stjerner til UK Subs sitt nye album Ziezo er garantert i overkant. Artig at de kjører på fremdeles, men kjøp heller debuten Another Kind of Blues fra 1979, den må da i så fall også være verdt minst 5 stjerner.
  • Scott Walker sitt soundtrack The Childhood Of A Leader får 4 stjerner: «Got a hold of your happy thought? That’s the spirit. Now hold on tight … TCOAL is a score that really takes it out of you.»
  • Songs From The Black Meadow er tittelen på en dark-folk samler fra den flotte britiske Mega Dodo labelen som vanligvis serverer mer upbeat psykedelia. 4 stjerner, limitert til 150 eksemplarer og overskuddet går til kreftforskning. Ikke noe å vente på, kjøp.
  • Bayou Maharajah, den tidligere nevnte filmen om James Booker, får her fullt fortjent 5 stjerner. «Astonishing tale of New Orleans’ Black Liberace«. Må få sett den.