Kategorier
Lest

Record Collector #463, February 2017

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Fin en-siders artikkel om Swell Maps, hvor vi finner blant andre Nikki Sudden og Epic Soundtracks. Man trenger mye tid for å tråle gjennom all den gode musikken disse har stått bak eller vært involvert i.
  • Stor artikkel om Leonard Cohen som går gjennom det meste av hans diskografi, som står mer eller mindre komplett i hylla.
  • Enda større artikkel amerikansk 70-talls hardrock, med kjente og kjære navn som Vanilla Fudge, Blue Cheer, Iron Butterfly, Steppenwolf, MC5, The Stooges, Alice Cooper, Grand Funk Railroad, Mountain, The New York Dolls, Funkadelic og ZZ Top. De to siste er vel strengt tatt å trekke hardrock-begrepet langt, men uten tvil hardt svingende musikk det også. En artikkel å vende tilbake til.
  • Nok en 5-stjerners til The Damned, denne gang for nyutgivelsen av debuten Damned Damned Damned. Den har stått på wantlista en stund, på tide å rykke oppover.
  • Ikke så ofte man ser Wishbone Ash som referanse i omtaler, så omtalen av 9.30 Fly sitt selvtitulerte album fanget interessen. Det er snakk om nyutgivelse av en utgivelse fra 1972, britisk melodisk, myk og lettflytende folkprog. Prøvelytter gav absolutt mersmak. Det er nyutgivelsen på CD fra Esoteric/Cherry Red som omtales her, men nyutgivelse på vinyl er rett rundt hjørnet fra velrennomerte spanske Wah Wah Records. Vinylutgivelsen fra 2011 er trolig en litt mer uoffisiell sak.
  • Har de to første Chicago albumene i samlinga, skal ha det tredje også, tre gode dobbelt-LP-er, noe helt annet enn det de fleste kanskje forbinder med Chicago i dag. Nå har Steven Wilson remikset (ikke bare remastret) Chicago II, og omtalen her sier det er en fin oppgradering av lyden. Men er det bedre lyd fra denne remiksede CD-utgivelsen enn en tidlig original vinyl? Tror nok det skal godt gjøres å øke lyttegleden ved sistnevnte vesentlig.
  • Bare tre stjerner til 5xCD samleren Dr. Feelgood: Original Album Series. Det kommer selvfølgelig av at det ikke er de 5 første albumene vi snakker om, men 5 album fra 1977 til 1980. Det betyr at Wilko Johnson bare er med på det første albumet her, Sneakin’ Suspicion (1977). På det neste, Be Seeing You (også 1977), kommer gitarist Gypie Mayo inn og begge disse er verdt å ha i samlinga. Let It Roll (1979) og A Case Of The Shakes (1980) er ikke like gode, de snurret ikke så ofte på min spiller, og livealbumet On The Job (1981) blekner ved siden av klassikeren Stupidity fra 1976, som alle bør ha. Private Practice fra 1978 er ikke med her av en eller annen grunn, et album som inneholder gode festspor som «Down At The Doctors» og «Milk & Alcohol». Så tre stjerner er vel greit det.
  • Dirty Projectors sitt selvtitulerte album får 5 stjerner og er «new album of the month». Ikke noe for meg, men så liker jeg heller lite av det som skrytes opp i skyene av Pitchfork etc.
  • Britiske Earthling Society er et band jeg burde ha sansen for, men deres noe rørete psych/space-rock har ikke truffet blink hos meg de gangene jeg har forsøkt. På deres nye album Zen Bastard henter de fram 4 gamle låter og spiller dem inn på nytt. Dvs. på vinylutgaven har det blitt plass til bare 3, og selv da presser de ca. 28 minutter inn på en LP-side, noe som er i meste laget i forhold til optimal lydkvalitet. Musikken er mer intens enn f.eks. favorittene Sendelica, men «Outsideofintime» fungerer svært bra.
  • Omtalen av Grails sitt nyt album Chalice Hymnal starter med å rakke ned på Sigur Rós, Explosions In The Sky, Mono og Godspeed You! Black Emperor. Ganske unødvendig, men da vet vi i hvert fall at anmelderen ikke har spesielt sans for den retningen av post-rocken, som unektelig har vært litt satt i formen en del år nå. Grails fra Oregon har kanskje alltid vært mer variert i uttrykket enn disse, og Chalice Hymnal fortjener nok også de 4 stjernene de blir tildelt her.
  • Ørkenblues-kongene Tinariwen er ute med nytt album kalt Elwan. Er vel ikke så mye å lure på, liker du dem, bør dette albumet rett på ønskelista. De er i et litt roligere hjørne på Elwan, produksjonen er naken, men musikken treffer like sterkt og utgivelsen får 5 stjerner her. Enkelte gjester bidrar også, blant andre Mark Lanegan.
  • Hmm, bare 3 stjerner til Round 2 sin nyutgivelse av The Dream: Get Dreamy. «A lot of the album sounds like a club soul act with Hendrix on guitar.» Vel, slike sleivspark går vel neppe utover statusen albumet har her hjemme.
  • Rick Poyner presenterer 500 bilder av UK punk plakater, flyveblader, ziner, osv i boka Oh So Pretty: Punk in Print 1976-80. Sikkert artig å bla i.