Velkommen!

I tillegg til bloggen kan jeg by på NorSike.com (Norsk LP-diskografi og prisguide) og Norsk MusikkavisIndeks (en artikkelindeks til musikkavisene Nye Takter, Puls, Beat og Rock Furore, nå også med lenker direkte til innhold fra Nasjonalbiblioteket). Tidligere syslet jeg med Luna Kafé, en av Norges første og lengstlevende musikk-nettziner, og jeg har også produsert artikkelindekser til en del utenlandske 80/90-talls fanziner. Jeg har lenge vært en aktiv vinyl- og CD-samler, og samlingen vokser fremdeles, men jeg har også mye til salgs (også noen ziner/bøker/etc.). Ellers kan du finne en oversikt over norske vinylbutikker/forhandlere, en samling av nyttige lenker, og en automatisk oppdatert vinylfeed (med nytt fra diverse blogger). Sist, men ikke minst, så har jeg samlet en del info, tips og synsing om vinyl.

Kategorier
Ukategorisert

Ugly Things #54

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • «Phil May Forever» står det på forsida til denne utgaven av Ugly Things, og de fyller på med flere titalls sider om Phil May, vokalisten i The Pretty Things som gikk bort i fjor. Da passer det bra å minne om avskjedskonserten fra desember 2018 hvor både David Gilmour og Van Morrison var gjester. Den er tilgjengelig som The Final Bow, både på vinylformatet og på DVD.
  • Paul Drummond står bak boka 13th Floor Elevators: A Visual History, som får mye skryt her i en to-siders lang omtale: «Anthology Editions are renowned for their beatifully presented editions, but they’ve outdone themselves with 13th Floor Elevators: A Visual History. The heavyweight book includes a die-cut textured dust jacket, and high quality paper stock. It also boasts a foreword by Lenny Kaye, and an introduction by Jon Savage. Don’t pass it by.» Drummond var også tungt involvert i produksjonen av den flotte samleboksen Music Of The Spheres, som også inneholdt en bok, men A Visual History er langt mer omfattende.
  • Sonicbond sin bokserie On Track – Every Album, Every Song får stort sett gode tilbakemeldinger. Utgaven om Hawkwind fra Duncan Harris får mer enn godkjent her. Den dekker alle album bra debuten til All Aborad The Skylark fra 2019.
  • The Strawberry Bricks Guide To Progressive Rock fra Charles Snider er ute i tredje utgave. Dette er i stor grad en samling av albumomtaler som opprinnelig ble publisert på det tidligere nettstedet progressiverock.com. I forhold til førsteutgaven er denne nye utvidet med tre ekstra år (1980-82) og et par hunder nye omtaler. Diskografibolken på noen titalls sider synes jeg har mindre nytteverdi, men har du ikke boka i en tidligere utgave fra før, kan den lett anbefales.
  • Cruel To Be Kind: The Life And Music Of Nick Lowe får også mye skryt her. Selv om han aldri fikk noe stort gjennombrudd som soloartist etter tiden i pubrock-bandet Brinsley Schwarz, gjorde han seg godt bemerket som produsent hos Stiff Records (Graham Parker, The Damned, Elvis Costello) og som låtskriver: «The only thing Nick has to be embarrassed about in this biography is the rather peculiar hairstyle that he’s sporting in a picture of Kipperton Lodge playing live.»
  • Den tidligere nevnte krautrock serien fra Bear Family ser nå ut til å være komplett, en serie på 4 2xCD-er. Fellestittelen er bare Kraut! men søk på Bear Family i tillegg, så finner du steder den er tilgjengelig. Kan også bestilles direkte fra den tyske labelen. Dette er visstnok den bredeste offisielle dokumentasjonen av tysk krautrock til nå, og gir et unikt innblikk i den omfangsrike sjangeren gjennom årene 1968-1979. Her fra omtalen av den første i serien: «The Bear Family is known for the elaborate packaging and keen eye of detail; the booklet is chock to the brim with gorgeous color photos, live shots, LP and 45 sleeves. Unfortunately the liners are in their native tongue, thus making it impossible for me to decipher. Not that this is any sort of deterrent; buy with the utmost confidence.» Vi får vi sikkert med oss litt mer av det tekstlige innholdet enn en gjennomsnittlig amerikaner.
  • Third Man Records har gitt ut et konsertopptak med The Stooges på vinyl, Live at Goose Lake: August 8, 1970: «This time it’s a previously unknown, stereo two-track, soundboard recording of the last show of the original Stooges lineup, right after Fun House came out and right before the band broke up.» Lydkvaliteten er så som så, men dette er selvfølgelig av historisk interesse, og mer enn det for blodfans, som får godt dokumentert hvor kaotisk og «loose» Iggy og The Stooges var på sitt mest intense.
  • Det britiske punkbandet Warsaw Pakt gjorde i 1977 noe såpass uvanlig (for sjangeren) som å gi ut en direktegravert LP. Needle Time skulle i utgangspunktet spilles inn og gis ut i løpet av 24 timer. Om tidsskjemaet holdt vet jeg ikke, men så mye mer tid gikk det ikke fra sporene ble spilt inn før LP-en var ute i butikkene. Spanske Munster Records står for kvalitet og byr stadig på interessante nyutgivelser på vinylformatet, men jeg har ikke klart å finne ut hvilken lydkilde de har brukt for sin nyutgivelse av dette albumet. Det er kanskje en needledrop, men resultatet er tydeligvis bra uansett: «Munster Records deserve some sorta medal for resuscitating Needle Time so lovingly, including exact reproduction of the original sticker and rubber stamps for the cover … Even includes a bonus seven-inch of the sole Warsaw Pakt 45.» Sex Pistols brukte mange uker på å spille inn Never Mind The Bollocks, så 1-0 til Warsaw Pakt for punkinnstilling til plateinnspilling. Nå er ikke Needle Time en punkklassiker av det kaliberet, men dette er tidlig, rå, energisk britisk punkrock som også har et tydelig slektskap med Dr. Feelgood type pubrock.
  • Crawling Up A Hill – A Journey Through The British Blues Boom 1966-71 er en 3xCD utgivelse fra Grapefruit Records. Richie Unterberger oppsummerer utgivelsen slik: «The small-print, 40-page liner notes by David Wells are jam-packed with info about each track, along with plenty of period record sleeves, pictures and graphics. There are many more British blues boom highlights besides the ones fit onto this nearly four-hour set, but it surpasses History of British Blues as the best survey of its sort.»
Kategorier
Norske utgivelser

Herlofsen: II LP

Herlofsen: IIAnders L.S. Herlofsen sin solo-debut Supercharger (2016) var et solid og variert gitarrock-album hvor Herlofsen stod for det aller meste selv. Trommer fikk han litt hjelp til og det samme gjelder oppfølgeren II, hvor både Frank A. Tostrup, Kaare J. Holm og Stein Hast bidrar på det instrumentet. Resten tar Herlofsen seg av, og resultatet står ikke noe tilbake for debuten. Fans av streit rock’n’roll av den litt hardere typen med gitaren som midtpunkt vil finne mye å glede seg over her.

Herlofsen kan sine gitar-riff, og ca. halvparten av låtene her faller i kategorien bredbeint hardrock, uten at det melodiøse blir helt lagt bort. Flere av låtene her har slektskap til både Free sine power-akkorder og riff-rocken til AC/DC. Disse referansene dukker opp i skjønn forening i et av de mer fengende sporene her, Don’t Wanna Know. En låt som skiller seg litt ut fra denne mer bluesbaserte hardrocken er Rock Me. Med lett dissonante akkorder og en noe mørkere stemning blir det et av de andre høydepunktene på albumet.

Som på debuten har det også blitt plass til et par akustiske innslag. Coming Around og Mimmi’s Song synes å være to ganske personlige låter, hvor tekstene naturlig kommer mer i fokus. Også i den roligere enden av skalaen finner vi Going Nowhere, en ballade der clean tremolo-gitar  skaper fin balanse før Herlofsen til slutt plugger inn fuzzpedalen og viser hvordan en gitarsolo skal gjøres. Heller ikke her er bluesen langt unna, og vi får også et lite glimt av en slide-solo, noe han gjerne kunne tatt mer i bruk. En stemningsfull låt som lett får tommelen opp. Godt blues-håndverk er også soloene i den andre elektriske balladen her, For Absent Friends.

II tilbyr en ny dose med variert «god basisrock», og likte du Supercharger bør du sjekke ut denne også. LP-en kan bestilles direkte fra Herlofsen via Discogs.

Herlofsen: II

Herlofsen: II

Kategorier
Ukategorisert

Norske albumklassikere på vinyl

I dag klokken 14.00 gikk startskuddet for Norske albumklassikere på vinyl, og en del titler gikk svært fort gjennom og er allerede fullfinansiert: Per Bergersen, Gartnerlosjen: Due, Euroboys: Soft Focus og Kjøtt: Op.. St. Thomas: Mysterious Walks er nesten der nå. De 150 første som bestiller en utgivlelse får et nummerert sertifikat pluss utgivelsen på farget vinyl. Alle som bestiller i løpet av de 24 første timene får også farget vinyl, så her kan det lønne seg å ikke vente for lenge. Utover det må man smøre seg med tålmodighet, for ventetiden fra et prosjekt går gjennom til utgivelsen er klar er selvfølgelig lenger for vinyl enn CD.  Foreløpig er det 20 titler å velge mellom, men flere er underveis. Dette blir spennende!

Kategorier
Ukategorisert

Shindig! #105

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 2-siders artikkel om det britiske bandet July, som gav ut sin selv-titulerte psych-klassiker i 1968. Dette er svært vanskelig å oppdrive i noen av de tidlige pressingene, og da blir 6xCD boksen The Complete Recordings et godt alternativ til å skaffe seg albumet, samtidig som man får mye annet snadder med på kjøpet, pluss et 40-siders hefte.
  • Cherry Red er ute med ny 3xCD boks, Musik Music Musique har fått undertittelen 1980: The Dawn Of Synth Pop, og inkluderer låter fra artister som OMD, Fad Gadget, The Human League, Suicide, Ultravox, Spandau Ballet, The Residents, Yello og Buggles, pluss mange andre mindre kjente navn. Litt overraskende at vi finner Phil Lynott her! Får 4 stjerner her, og som alltid følger det et informativt hefte med.
  • 5 stjerner til en annen Cherry Red utgivelse, Shellshock Rock: Altenrative Blasts From Northern Ireland 1977-1984. Denne kommer i et litt større format, som en liten bok, 3xCD-er, men her følger det også en DVD med. Med 76-siders hefte blir det lett å anbefale denne, en fint overblikk og introduksjon til artister som du kanskje ikke har hørt før, i tillegg til de mer kjente The Undertones og Stiff Little Fingers.
Kategorier
Lest

Record Collector #506, June 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel om Psychedelic Furs, intervju med vokalist Richard Butler i forbindelse med at de er ute med et nytt album. Det er nesten 30 år siden forrige album, så dette er godt nytt for de som liker bandet. Jeg har vært middels fan mer eller mindre siden starten, liker stemmen til Butler godt. Det nye albumet Made Of Rain skuffer ikke, vi må helt tilbake til glansperioden (1980-84) for å finne et vesentlig bedre Psychedelic Furs album.
  • 4 stjerner til et nytt tilskudd til Esoteric sin serie av Be Bop Deluxe deluxe-utgivelser, denne gangen har turen kommet til debuten Axe Victim fra 1974: «Though not as adventurous as later albums, Axe Victim is too strong and charming a record to be overlooked.»
  • 5 stjerner til bokutgivelsen Nick Cave: Stranger Than Kindness. Det finnes andre mer narrative Cave-biografier som denne svært visuelle boka kan være et fint supplement til, med et vell av bilder fra Cave sitt personlige arkiv og samling av artefakter. Fans kjenner nok til en del av innholdet og motivene fra før, men neppe presentert så lekkert som dette: «Lovingly compiled with typically obsessive detail, Cave’s legions of fans will treasure this relentlessly beautiful, deeply fascinating artifact.»
Kategorier
Norske nyutgivelser

Norske albumklassikere

Norske AlbumklassikereNorske albumklassikere er Christer Falck sitt nyeste prosjekt. Denne gangen er det virkelig fart over sakene, og kort sagt så er ideen å gi ut norske album på CD, som ikke har vært tilgjengelig på det formatet tidligere. Prosjektsets Facebook-side har fått mer enn 11.000 medlemmer på rekordtid, og her foreslås og diskuteres kandidater til nyutgivelser. De som slipper gjennom nåløyet blir gjenstand for crowdfunding, og er det flere enn 150 som forhåndsbestiller, blir CD-en produsert. Volumet er imponerende, over 50 CD-utgivelser har det blitt så langt, i løpet av ikke mange ukene. Nå henger kanskje ikke begrepet «albumklassiker» spesielt høyt i denne sammenhengen, men sjangerspredningen er herlig og dørstokken lav.

Lydfiler leveres fra Nasjonalbiblioteket fra mastertaper der det er tilgjengelig, og når mastertaper ikke er å oppdrive, rippes lyden fra vinylutgivelser. Det siste kan selvfølgelig også gi et strålende resultat, og vinylripping gjøres etter sigende på beste måte, og på utstyr som selv få dedikerte vinylfans har råd til å ha hjemme. Spesielt interesserte (og det er vi jo) anbefales å lytte på podcasten til prosjektet, hvor Falck snakker med lydteknikere og andre som er involvert.

Saft: HornCD-ene utgis med layout tilhørende prosjektet, uten bonusmateriale, i digisleeve formatet, med nye liner notes skrevet av Arvid Skancke-Knutsen. Den formaterte layouten kan man like eller mislike, og enkelte ville nok kanskje ønsket seg bonusmateriale og for eksempel hefter med mer omfattende liner notes og bilder, men markedet her hjemme er nok ikke stort nok til at så mange album kan få den behandlingen for eksempel Esoteric Recordings/Cherry Red gir sine flotte nyutgivelser på CD. Denne stramme regien må nok til for at den ambisiøse utgivelsesfrekvensen skal kunne gjennomføres, selv om det fører til at enkelte utgivelser blir litt forenklede i forhold til de originale vinylutgivelsene, for eksempel ved at tekst/bilder på inneromslag utelates.

Innsigelser til tross, en del av disse CD-utgivelsene frister nok også til innkjøp for mange vinylsamlere, da enkelte av albumene er ganske kostbare å skaffe seg i originale vinylutgaver, og kanskje nesten umulig å oppdrive i noenlunde strøken tilstand. Ellers så er det bare å vente i spenning på del 2 av dette prosjektet, som er Norske Albumklassikere på LP! Da er det album som ikke tidligere har vært utgitt på vinyl, som skal ut på det formatet. Alt skulle ligge til rette for at det denne gangen går langt bedre enn det lignende forsøket 10 år tilbake, med Morgenbladet Topp 100 som utgangspunkt. Utfordringene er nok litt større i forhold til vinylutgivelser, både i forhold til finansiering og selve de tekniske problemstillingene, for eksempel relatert til lydkilder og remastring spesielt for vinylformatet, og ikke minst kutting og pressing av vinyl, som også er kritiske punkt for kvaliteten på sluttresultatet. Men la oss håpe at interessen også her blir tilstrekkelig, for dette ser spennende ut.

Kategorier
Litt av hvert

Samler og vinylnerd

Det er alltid artig å lese om andre vinylsamlere, men denne fra MidtiNorge er en av de bedre artiklene jeg har sett. Journalisten går grundig til verks når Stein Brekk fra Brønnøysund inviterer oss hjem til en svært interessant presentasjon. De tar seg tid til å snakke om matrisenummer, førstepressinger, diskografiske detaljer og plateproduksjon, i tillegg til det vanlige som samlefokus, musikalske preferanser og den uungåelige sammenligningen med CD-formatet og strømming. I tillegg til at Brekk vedlikeholder en stor og godt organisert platesamling på et høyt (nerde)nivå, gav han også nylig ut den 450-sider tykke boka Rock & pophistorier fra Sør-Helgeland. Alt dette kan egentlig bare oppsummeres i ett ord: Imponerende!

Kategorier
Lest

Shindig! #104

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Doncaster-bandet Children Of The State nevnes kort i forbindelse med deres debutsingle, som er produsert av Ian Skelly. Det minte meg på at jeg ennå ikke hadde skaffet meg Skelly sitt album fra i fjor, Drifter’s Skyline . Dette er fremdeles tilgjengelig fra The Coral sin offisielle nettbutikk. Her kan du samtidig forhåndsbestille deres kommende 2xLP, Coral Island , og få med et signert trykk.
  • Liten notis om Keith Relf (Yardbirds): All The Falling Angels: Solo Recordings & Collaborations 1965-1976. En fin samler som blant annet inneholder 11 tidligere uutgitte kutt og kommer med et 32-siders hefte med liner notes av blant andre Mike Stax (Ugly Things). [Utgivelsen får 5 stjerner i Shindig! #105.]
  • David Axelrod sitt album Seriously Deep fra 1975 med slepen, glatt, orkestral studio-jazzfunkrock har lenge vært vanskelig tilgjengelig på vinyl. Nå har Get It Down tatt ansvar og gitt den ut på nytt, men jeg er litt usikker på kvaliteten. Lite å finne på Hoffman om denne, og tilbakemeldinger på Discogs varierer.
  • Full pott for Pacific Range sitt album nummer to, High Upon The Mountain: «This is a band that embodies Souther California … All of the touchstones are there, the Laurel Canyon beauty of Neil Young and Jackson Browse, and the fluidity of Wake In The Flood-era Dead.» Ja, det er musikk med godstemning dette, men låtene sitter igjen som mer anonyme enn det referansene her produserte på sitt beste. Vinylutgavene ser ut til å gå fort unna, så ikke vent for lenge om du vil ha denne i hylla.
  • Sonicbond sin On Track bokserie er oppe i et 20-talls titler allerede. Dette er bøker som tar for seg hele diskografiene til artister, med litt varierende resultat. Noen forfattere er ganske objektive og mer eller mindre beskriver låtene litt klinisk, mens andre er veldig subjektive og formidler sine inntrykk av låtene, men i utgangspunktet er dette stort sett fine ledsagere til lytting. Boka om Fairport Convention får 3 stjerner mens den om Hawkwind får 4.

 

Kategorier
Lest

Shindig! #103

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Bob Stanley & Pete Wiggs (begge kjent fra det britiske indiebandet Saint Etienne) har de siste årene vært kuratorer for en serie av samleutgivelser på Ace Records. English Weather tok for seg prog/psych++ med mere rundt 1970, og fikk mange positive tilbakemeldinger. Her introduseres Occasional Rain over et 2-siders intervju, en slags oppfølger til English Weather ser det ut til (mens The Tears of Technology går videre og tar for seg new wave og synthpop). Selv om disse samleutgivelsene får mye skryt, så sitter jeg med en følelse av at lignende utgivelser fra f.eks. Cherry Red både er hakket bedre fokusert og som regel mer omfattende. Men medfølgende hefter med introduksjon til låtene og artistene er nok likevel et godt argument for å sjekke ut denne samleserien. Occasional Rain får 5 stjerner lenger bak i bladet.
  • 5 stjerner også til Gothenburg 1969, en CD, ev. 2xLP utgivelse med Fleetwood Mac. Et konsertopptak tatt opp like etter at Then Play On ble gitt ut. Energisk bluesrock med gitaristene Peter Green og Danny Kirwan i spissen: «This release finds them in fine form at Gothenburg’s Cue Clut that November … makes you wish you’d been there.» Gitt ut på kypriotiske London Calling, en av Obiterdictum Media Ltd. sine mange underlabler, som ser ut til å ha spesialisert seg på å gi ut eldre radiosendinger, opptak som i mange tilfeller juridisk sett er fritt vilt her i Europa. «Home to the largest catalogue of radio broadcasts on CD and LP» skryter de av selv. En del er gull, noe er gråstein, men selv det som faller i den første kategorien (som denne med Fleetwood Mac) har nok en lydkvalitet som tilsier at det holder lenge å ha dette på CD.
  • Og som et eksempel på gråstein fra London Calling labelen så finner vi Live In San Fancisco 1969 med The Kinks. 3 stjerner her: «Great music, but lousy quality and iffy presentation.»
  • Kanadiske Daniel Romano (og hans Outfit) geniforklares nærmest av kritikere både ute og her hjemme. At livealbumet Okay Wow får full pott her er derfor ikke veldig overraskende, men jeg biter dessverre ikke på, selv om dette er tatt opp i hjemlige trakter, eller i hvert fall i Skandinavia. Solid country/folk-rock/pop og solid låtskriving står utvilsomt Romano for, men som helhet mangler den Z-faktoren som drar dette helt opp i eliteserien. Musikk må ikke befinne seg der for at den skal være interessant, men når lista legges såpass høyt (av anmeldere), blir det nok riv.
  • 4 stjerner til Snowgoose sitt nye album The Making Of You. Dette er det andre albumet fra denne folkrock-duoen fra Glasgow, og de har tatt seg god tid til å følge opp debuten Harmony Springs fra 2012. «A confident, stately affair, a mix of British folk-rock and Laurel Canyon jazz-infused folk.» Referanser som Fairport Convention og Crosby, Stills, Nash & Young trekkes fram her og andre steder, og for en gangs skyld innfrir forventningene som da settes. Dette er en eminent samling av gode låter, rolige stemninger med varme flerstemte harmonier. Med seg har Jim McCulloch (The Soup Dragons) og Anna Sheard musikere fra blant annet Teenage Fanclub og Belle & Sebastian. Debuten bør da også sjekkes ut, men den kan neppe toppe dette nye albumet, som nærmer seg 5 stjerner i min bok.
  • Andy Morten trekker fram albumet Second Opinion fra Marvin, Welch & Farrar, og omtaler albumet over en side i retrospalten «VinylArt». Omslaget på dette albumet fra 1971 er designet av Hipgnosis, og er verdt litt fokus alene, men musikken er også bra, god melodiøs soft-pop/rock fra denne britisk-australske ex-Shadows gruppa: «… should be cherished by pop connoisseurs everywhere.» Er litt CSNY-akitg dette også.