{"id":5521,"date":"2018-04-08T22:05:00","date_gmt":"2018-04-08T20:05:00","guid":{"rendered":"http:\/\/524@vinylknut.com\/blog\/"},"modified":"2023-10-01T15:10:48","modified_gmt":"2023-10-01T13:10:48","slug":"record-collector-477-march-2018","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/2018\/04\/08\/record-collector-477-march-2018\/","title":{"rendered":"Record Collector #477, March 2018"},"content":{"rendered":"<p>Nytt nummer av <strong>Record Collector<\/strong>, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:<\/p>\n<ul>\n<li><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/> <\/strong><\/strong>Prominent plassert reklame for 30xCD boksen <em>The Vintage Years 1970-1991<\/em>, og det er da <strong>Wishbone Ash<\/strong> vi snakker om. Selv om jeg har alt jeg trenger av de 16 studioalbumene fra denne perioden som er inkludert i boksen, s\u00e5 er det hele 8 hittill uutgitte konserter fra 1973-1980 med her, som gj\u00f8r dette sv\u00e6rt interessant for en som har den doble <em>Live Dates<\/em> LP-en fra 1973 som en av sine store favoritter. Mye annet ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig, inkludert 2 b\u00f8ker.<\/li>\n<li>Et lite leserinnlegg fra en storfan av <strong>999<\/strong> fikk meg til \u00e5 sjekke ut litt mer om dette bandet som jeg husker ble omtalt relatert til andre punk\/post-punk band rundt 1980, men aldri h\u00f8rte noe av. N\u00e5r jeg ser p\u00e5 omslagene til deres to f\u00f8rste album s\u00e5 skj\u00f8nner jeg at de ikke ble vurdert som potensielt interessante i platebutikken den gang. At <strong>Haircut 100<\/strong> sitt debutalbum fant veien til platehylla et par \u00e5r senere m\u00e5 v\u00e6re et bevis p\u00e5 at mine fordommer i forhold til klesvalg var i drift. Bra var det, jeg synes fremdeles<em> Pelican West<\/em> er et flott album, p\u00e5 sitt lette og glatte vis. Men tilbake til 999, de levnes ikke mye \u00e6re av Trouser Press: &laquo;London&#8217;s 999 never amounted to anything more than an undistinguished and dispensable band of moderate ability. Variously posing as mutant bubblegum, rocky art-school cleverness, hard R&amp;B rock and quirky pop, 999&#8217;s problem has always been a lack of adequate talent to invest their music with real originality.&raquo; Harde ord, og kanskje litt i overkant negativt, men med mer enn et snev av sannhet, m\u00e5 jeg vel konkludere med etter \u00e5 ha brukt litt tid p\u00e5 noen spor.<\/li>\n<li><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/> <\/strong><\/strong>Lang artikkel om <strong>Egg<\/strong>, progrockband fra London som ogs\u00e5 er knyttet til Canterbury-scenen, musikalsk sett. Alle deres 3 album fra 70-tallet b\u00f8r inn i platehyllene hvis man har interesser i den retningen, og det b\u00f8r man jo ha.<\/li>\n<li>Artig \u00e5 lese om en fyr som har samlet det han selv mener er alle omslagsvariantene av <strong>Ian Dury &amp; The Blockheads<\/strong> sitt album <em>Do It Yourself<\/em> fra 1979. Discogs lister 31 ulike varianter av tapetdesign i bakgrunnen av omslaget, men Phill Jupitus har funnet hele 34! Han er bare 99% sikker p\u00e5 at det ikke finnes flere &#8230; Dury var sv\u00e6rt popul\u00e6r ogs\u00e5 her i landet p\u00e5 den tida, og albumet gikk noen runder p\u00e5 min spiller ogs\u00e5, men forsvant senere ut av samlinga. Trivelig pubrock-disco, men ikke s\u00e5 mye mer enn det.<\/li>\n<li><strong><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/> <\/strong><\/strong>Mark E. Smith<\/strong> og <strong>The Fall<\/strong> blir hedret med en sv\u00e6rt lang artikkel og er ogs\u00e5 p\u00e5 forsida. Utfordringene med \u00e5 v\u00e6re fan og samler blir det ogs\u00e5 fokusert p\u00e5, det blir en omfattende diskografi som man eventuelt m\u00e5 bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 sette seg inn i. N\u00e5r det gjelder singler er den nye og tidligere nevnte Cherry Red 7xCD boksen <em>Singles 1978-2016<\/em> essensiell, men ogs\u00e5 den lange albumdiskografien inneholder mye bra. Selv har jeg bare et par album med The Fall i hylla, men har begynt \u00e5 lage en prioriteringsliste for \u00e5 skaffe meg flere. Artikkelen g\u00e5r ogs\u00e5 gjennom albumene fra de siste to 10-\u00e5rene, ganske nyttig, mye her er nok ukjent for andre enn kjernefansen som har fulgt med hele tiden. Artig er det ogs\u00e5 \u00e5 lese en lang rekke anekdoter samlet fra journalister og fans. Man kunne sikkert lagd en hel bok satt sammen av smarte, vittige og skarpe one-linere fra Smith. En unik fyr.<\/li>\n<li><strong><strong><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/><\/strong><\/strong><\/strong> Beautify Junkyards<\/strong> er et navn jeg burde ha snappet opp litt tidligere, siden de debuterte med en single p\u00e5 Fruits de Mer labelen i 2012, med en cover av Nick Drake (&laquo;<span class=\"tracklist_track_title\">From The Morning<\/span>&laquo;). Drake er ogs\u00e5 en referanse som nevnes i omtalen av deres nye album <em>The Invisible World Of &#8230;<\/em> her. Sv\u00e6rt vakker folk-psykedelia, ikke mange skarpe kanter her, men som lytter dras du inn i en betagende verden, og en tilstand av ro. Sjekk ut for eksempel &laquo;Sybil&#8217;s Dream&raquo;. &laquo;21st century acid-folk at its headiest&raquo; avsluttes 4-stjerners omtalen med her, og Team Rock skriver at bandet &laquo;coat everything in synthesised luminescence and mystery &#8230; all elevates their 21st-century psych folk to a magical higher level&raquo;. Denne g\u00e5r rett inn p\u00e5 innkj\u00f8pslista, og det er fullt mulig at deres to foreg\u00e5ende album ogs\u00e5 gj\u00f8r det. Den selvtitulerte debuten fra 2013 bestod av bare coverl\u00e5ter, mens <em>The Beast Shouted Love<\/em> (p\u00e5 Mega Dodo) var deres f\u00f8rste med egne l\u00e5ter.<\/li>\n<li>5 stjerner til nyutgivelsen p\u00e5 vinyl av <strong>Cocteau Twins<\/strong> sitt album <em>Treasure<\/em> fra 1984 (og 4 stjerner til <em>Head Over Heels<\/em> fra \u00e5ret f\u00f8r). Kj\u00f8pte en en 12-tommer med dette skotske bandet p\u00e5 den tiden disse utgivelsene er fra, men fikk aldri helt taket. Var nok produksjonen som ikke fenget meg, utflytende, prosessert og med mye bruk av romklang. Dette utgjorde ogs\u00e5 en vesentlig del av hele konseptet bandet bygde sin sound rundt, og i mine \u00f8rer blir det for lite variasjon til at dette blir prioritert lytting. 4AD f\u00e5r imidlertid mye skryt for at de har gjort solide nyutgivelser p\u00e5 vinyl her, inkludert omslagene.<\/li>\n<li><strong><strong><strong><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/><\/strong><\/strong><\/strong> <\/strong>Yo La Tengo<\/strong> f\u00e5r 4 stjerner for sitt nye album <em>There&#8217;s A Riot Going On<\/em>. Et ganske lavm\u00e6lt album virker det som, trenger nok b\u00e5de tid og ro for \u00e5 synke inn, men det er det nok verdt.<\/li>\n<li><strong><strong><strong><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong> 3xLP boksen <em>1976-1979<\/em> som samler <strong>Heldon<\/strong> sine album i denne perioden f\u00e5r ogs\u00e5 5 stjerner. Dette franske progrock-bandet var sentrert rundt gitarist Richard Pinhas, som i hvert fall tidvis var veldig inspirert av Robert Fripp og Brian Eno. De tre albumene\u00c2\u00a0<em>Un R\u00c3\u00aave Sans Cons\u00e9quence Sp\u00e9ciale<\/em> (1974), <em>Interface<\/em> (1977), og <em>Stand By<\/em> (1979) er eksperimentvillig elektronisk progressiv rock, som ogs\u00e5 tidvis grenser mot et industrielt uttrykk. Disse nyutgivelsene p\u00e5 vinyl har benyttet Pinhas sine originale mastertaper, og i boksen finner du ogs\u00e5 et 20-siders hefte og en bonus 7&#8243;. Om du ikke f\u00e5r tak i boksen som er limitert til 300 eksemplarer s\u00e5 har SouffleContinu Records trykket opp 700 eksemplarer av hver av albumene ogs\u00e5, da i en annen farge enn du finner i boksen. Heldon sine to f\u00f8rste album er ogs\u00e5 verdt \u00e5 sjekke ut, <em>\u00c3\u2030lectronique Guerilla<\/em> (1974) og <em>Allez Teia<\/em> (1975), og Pinhas er fremdeles sv\u00e6rt aktiv med mange soloalbum og samarbeidsprosjekter bak seg.\u00c2<\/li>\n<li><strong><strong><strong><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong> S\u00e5 var turen kommen til <em>Heavy Horses<\/em>. 3xCD+2xDVD boksen som tar for seg dette albumet fra <strong>Jethro Tull<\/strong> er n\u00e5 ute. Opprinnelig gitt ut i 1978, her med et lass av bonusmateriale, diverse outtakes, konsertopptak, promovideoer, 96-siders hefte og som vanlig surroundlyd mikset av Steven Wilson. De som var tidlig ute og bestilte denne fra Burning Shed fikk med en gild bonus, et postkort signert av Ian Andersen. F\u00e5r 4 stjerner her, st\u00e5r allerede i hylla, selvf\u00f8lgelig, sammen med de foreg\u00e5ende i serien. Jeg er spent p\u00e5 hvor langt i diskografien til Jethro Tull de vil fortsette med disse deluxe-utgavene. H\u00e5per den vil strekke seg til <em>The Broadsword And The Beast<\/em> (1982), og at den ogs\u00e5 vil inkludere undervurderte <em>A<\/em>. Det albumet kom i 1980 og har en lydproduksjonen som \u00e5penbart lider under bruk av tidlig digital studioteknologi, i likhet med flere andre produksjoner fra den tida, med Ry Cooder sitt album <em>Bop Till You Drop <\/em>som et sv\u00e6rt godt eksempel.<\/li>\n<li><strong>The Breeders<\/strong> er tilbake med nytt album, <em>All Nerve<\/em> f\u00e5r full pott her, og andre omtaler tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at de er tilbake i god form. Det ex-Pixies-bassist Kim Deal &amp; Co. leverer her n\u00e5r vel likevel neppe opp til deres f\u00f8rste to album, som i sin tur heller ikke n\u00e5r opp til Pixies sin rekke av klassiske album. Derfor m\u00e5 de 5 stjernene<em> All Nerve<\/em> f\u00e5r her tolkes relativt og leses i lys av en viss kjekt-\u00e5-ha-dem-tilbake faktor.<\/li>\n<li>Bare 3 stjerner til <strong>David Byrne<\/strong> sitt nye album <em>American Utopia<\/em>. Dette er en del av Byrne sitt <em>Reasons to Be Cheerful<\/em> prosjekt, som selvf\u00f8lgelig er et ultrapositivt tiltak vi definitivt trenger flere av i disse tider. Likevel, albumet beskrives her som &laquo;not quite as good as we&#8217;d all really love it to be&raquo;. Har du ingen av Byrne sine soloalbum er det nok like greit \u00e5 starte i andre enden, med solide <em>My Life in the Bush of Ghosts<\/em> (1981, sammen med Brian Eno) og <em>The Catherine Wheel<\/em> (samme \u00e5r, og Eno var involvert her ogs\u00e5).<\/li>\n<li><em><strong><strong><strong><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong> When The Day Is Done: The Orchestrations Of <strong>Robert Kirby<\/strong> <\/em>har blitt en variert samleutgivelse med mange eksempler p\u00e5 at hans arrangementer ble essensielle deler av l\u00e5tene han bidro p\u00e5. Av artister her er Nick Drake (som han samarbeidet mye med), John Cale, Sandy Denny, Spirogyra, Shirley Collins, Richard &amp; Linda Thompson, for \u00e5 nevne noen. En fin samler med l\u00e5ter man kanskje kjenner eller har fra f\u00f8r, men kan lytte p\u00e5 med nye \u00f8rer n\u00e5r fokuset her er de orkestrale arrangementene. Kommer med informativt hefte.<\/li>\n<li>Rich Wilson sin bok<em> Time Flies: The Story of <strong>Porcupine<\/strong> <strong>Tree<\/strong><\/em> f\u00e5r litt lunken omtale her, bare 3 stjerner, &laquo;a tad on the dull side&raquo;, men fansen er nok generelt mer positiv virker det som. Kostbar porto til Norge hvis man bestiller denne fra utgiver, og forel\u00f8pig er den heller ikke tilgjengelig via Amazon. Uvisst om den kommer i paperback-utgave senere.<\/li>\n<li><em>Wonderous Stories: A Journey Through The Landcape Of Progressive Rock<\/em> av Prog Rock Magazine redakt\u00f8r Jerry Ewing f\u00e5r 5 stjerner her, og er en rikt illustrert introduksjon til progrocken. Strekker seg fra sent 60-tall til dagens neo-prog, og selvf\u00f8lgelig er de store beh\u00f8rig dekket med egne kaptiler: Pink Floyd, King Crimson, Jethro Tull, ELP, Genesis og Yes. 12 sentrale album er plukket ut, og Steven Wilson f\u00e5r ogs\u00e5 et eget kapittel. I tillegg til utgivelser Wilson selv st\u00e5r bak (Porcupine Tree, solo, m.m.) s\u00e5 har han vel snart remikset\/remastret mer enn halvparten av de klassiske britiske progrock-utgivelsene fra 70-tallet. For de som leser Prog Rock Magazine eller er rimelig bevandret i sjangeren s\u00e5 blir vel dette mer en coffee table bok med innhold man kjenner til fra f\u00f8r.<\/li>\n<li>Rapport fra Southampton: Mye skryt i omtalen av en konsert <strong>The Boys<\/strong> gjorde der tidligere i \u00e5r, som\u00c2\u00a0 avsluttes med at &laquo;Steel brought things to a raging climax with Sick On You&raquo;. Det er da selvf\u00f8lgelig <strong>Casino Steel<\/strong> det er snakk om her, og signaturl\u00e5ten til <strong>The Hollywood Brats<\/strong>. Still going strong!<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang: Prominent plassert reklame for 30xCD boksen The Vintage Years 1970-1991, og det er da Wishbone Ash vi snakker om. Selv om jeg har alt jeg trenger av de 16 studioalbumene fra denne perioden som er inkludert i [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[131],"tags":[],"class_list":["post-5521","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-lest"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5521","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5521"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5521\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":21721,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5521\/revisions\/21721"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5521"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5521"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5521"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}