{"id":5481,"date":"2018-09-01T05:00:00","date_gmt":"2018-09-01T03:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/528@vinylknut.com\/blog\/"},"modified":"2021-04-04T17:29:56","modified_gmt":"2021-04-04T15:29:56","slug":"record-collector-479-may-2018","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/2018\/09\/01\/record-collector-479-may-2018\/","title":{"rendered":"Record Collector #479, May 2018"},"content":{"rendered":"<p>Nytt nummer av <strong>Record Collector<\/strong>, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:<\/p>\n<ul>\n<li>Luke Haines er Record Collector sin Egon Holstad, storkjefta, skr\u00e5sikker og proppa full av skarpe utsagn og betraktninger. Begge har noenlunde like stor grad av treffsikkerhet, dvs. ganske stor, men av og til skyter de spurv med kanoner. Her tar Haines for seg <strong>Genesis<\/strong>, og han skryter mye av flere album: <em>Trespass<\/em> (&laquo;sounds like fucking Comus&raquo;), <em>Nursey Cryme<\/em> (&laquo;still sounds like Comus, but with added rock action care of Collins and Hackett&raquo;), <em>Foxtrot<\/em> (&laquo;what a 1972 Syd-led Floyd could have sounded like&raquo;), <em>Selling England By The Pound<\/em> (&laquo;punk as fuck&raquo;), <em>The Lamb Lies Down On Broadway<\/em> (&laquo;kind of\u00c2\u00a0 like an ultra-ambitious Television album&raquo;). Friske og originale synspunkter, men med p\u00e5 lasset f\u00e5r man da ogs\u00e5 et par karakteristikker av denne typen: &laquo;Tony &#8216;Bank Statement&#8217; Banks &#8211; rock&#8217;s worst man&raquo; og &laquo;Mike &#8216;Mild&#8217; Rathernot &#8211; rock&#8217;s second-worst man&raquo;. Morsomt? Kanskje. Usaklig? Javisst. Un\u00f8dvendig? Synes nok det. Men s\u00e5 heter da spalten hans ogs\u00e5 &laquo;Luke Haines writes the shuk out of rock&#8217;n&#8217;roll&raquo;.<\/li>\n<li>5 og 4 stjerner til henholdsvis <em>Bring The Family<\/em> (1987) og <em>Slow Turning<\/em> (1988), to fine album fra <strong>John Hiatt<\/strong>, som n\u00e5 gis ut p\u00e5 nytt p\u00e5 vinyl av Universal. Og <em>Bring The Family<\/em> er det beste av disse, med et dr\u00f8mmeteam av medmusikanter: Jim Keltner (trommer), Ry Cooder (gitar) og Nick Lowe (bass). Disse skaper et \u00e5pent, luftig og dynamisk lydbilde, som ikke gjenskapes p\u00e5 <em>Slow Turning<\/em> med andre musikere, selv om l\u00e5tmaterialet er nesten like sterkt. Jeg tviler imidlertid p\u00e5 at disse nyutgivelsene fra Universal er veien \u00e5 g\u00e5 hvis man skal skaffe seg disse albumene p\u00e5 vinyl i dag, jeg ville heller lett etter pene originale pressinger, vil overraske meg om disse nye l\u00e5ter bedre. Spesielt dyrt er det heller ikke \u00e5 g\u00e5 etter originalutgivelser her. Og n\u00e5r jeg f\u00f8rst er inne p\u00e5 Hiatt: Debutalbumet hans fra 1974, <span><span><strong><span><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" border=\"0\" width=\"14\" height=\"14\" \/> <\/strong><\/span><\/strong><\/span><\/span><em>Hangin&#8217; Around The Observatory,\u00c2\u00a0<\/em>vil alltid v\u00e6re min st\u00f8rste favoritt. Han synger litt mer karikert her, men albumet er fullt av knallbra l\u00e5ter og her er det en helt annen lydproduksjon, med en analog klang som blir en slags motpol til <em>Bring The Family<\/em> sin digitale krystallklarhet. Men det g\u00e5r an \u00e5 like begge deler.<\/li>\n<li>Og da passer det fint at det kommer en omtale av <strong>Ry Cooder<\/strong> sitt nye album et par sider lenger bak i bladet. P\u00e5 <em>The Prodigal Son<\/em> finner vi tre originale l\u00e5ter og ellers et fint utvalg av eldre\/tradisjonelle blues, folk og gospel l\u00e5ter. F\u00e5r 4 stjerner her, nok et solid album fra en musikalsk hedersmann, selv om min samling fremdeles vil stoppe omtrent ved <em>Paris, Texas<\/em> soundtracket n\u00e5r det gjelder Cooder LP-er.<\/li>\n<li><span><span><strong><span><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" border=\"0\" width=\"14\" height=\"14\" \/> <\/strong><\/span><\/strong><\/span><\/span>Den tidligere nevnte 5xCD <strong>New York Dolls<\/strong> samleren <em>Personality Crisis: Live Recordings &#038; Studio Demos<\/em> (1972-1975) f\u00e5r 4 stjerner selv om lydkvaliteten ikke er all verden p\u00e5 alt her. Attitude hadde de nok av (&laquo;live, they sound like lightning rods for trouble&raquo;) og dette kommer gjennom til tross for at enkelte opptak er &laquo;as though you&#8217;re hearing it outside the venue&raquo;. Kommer med et hefte ogs\u00e5.<\/li>\n<li>Selv om jeg er <strong>Wishbone Ash<\/strong> fan s\u00e5 blir det alt for mye med 4 stjerner til nyutgivelsen av <em>Twin Barrels Burning<\/em> fra 1982. Dette er et av deres aller d\u00e5rligste album, fra perioden da de pr\u00f8vde seg med litt glatt heavyrock, bluesy riktignok, men veldig veldig harry. Det etterf\u00f8lgende <em>Raw To The Bone<\/em> er om mulig enda d\u00e5rligere. Det eneste i Wishbone Ash diskografien som kan n\u00e6rme seg disse lavpunktene er <em>Trance Visionary<\/em> og <em>Psychic Terrorism<\/em> fra slutten av 90-tallet da Andy Powell av en eller annen grunn bestemte seg for \u00e5 hive seg over dance\/elektronika. Fjerner man disse 4 albumene fra Wishbone Ash diskografien lar resten av det som har kommet etter glansperioden p\u00e5 70-tallet seg forsvare.<\/li>\n<li><em><span><span><strong><span><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" border=\"0\" width=\"14\" height=\"14\" \/> <\/strong><\/span><\/strong><\/span><\/span>The Incomplete Angler: Ten Years Of <strong>Fruits De Mer<\/strong><\/em> er en obligatorisk bok. Her tar <span class=\"author notFaded\" data-width=\"\"><span class=\"a-link-normal\">Dave Thompson (Goldmine) for seg b\u00e5de historien til og de samlede <\/span>utgivelsene fra denne utrolig flotte britiske labelen, som alle med et snev av interesse for dagens psykedelia kjenner til. <br \/><\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span><span><strong><span><strong><br \/> <\/strong><\/span><\/strong><\/span><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang: Luke Haines er Record Collector sin Egon Holstad, storkjefta, skr\u00e5sikker og proppa full av skarpe utsagn og betraktninger. Begge har noenlunde like stor grad av treffsikkerhet, dvs. ganske stor, men av og til skyter de spurv med [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[131],"tags":[],"class_list":["post-5481","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-lest"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5481","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5481"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5481\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8171,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5481\/revisions\/8171"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5481"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5481"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5481"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}