{"id":5181,"date":"2019-08-23T05:00:00","date_gmt":"2019-08-23T03:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/558@vinylknut.com\/blog\/"},"modified":"2023-10-01T12:33:01","modified_gmt":"2023-10-01T10:33:01","slug":"shindig-91","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/2019\/08\/23\/shindig-91\/","title":{"rendered":"Shindig! #91"},"content":{"rendered":"<p>Nytt nummer av <strong>Shindig!<\/strong>, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:<\/p>\n<ul>\n<li>En-sides artikkel om<strong> The Budos Band<\/strong> i anledning deres femte album som ganske enkelt er kalt V. Instrumental funk-infisert rock med bl\u00e5sere, som bare halvveis fanger interessen.<\/li>\n<li>Hvis du ikke har noen av de bortimot obligatoriske krautrock-albumene <strong>Popol Vuh<\/strong> gav ut p\u00e5 70-tallet kan du sjekke ut vinylboksen <em>The Essential Album Collection Vol. 1<\/em>, som samler <em>Affenstunde<\/em> (1970), <em>Hosianna Mantra<\/em> (1974), <em>Einsj\u00e4ger &amp; Siebenj\u00e4ger<\/em> (1975), <em>Aguirre<\/em> (1975) og <em>Nosferatu<\/em> (1978). De to siste er soundtrack til filmer av Werner Herzog. S\u00e5 <em>Aguirre, the Wrath of God<\/em> for et par \u00e5r siden, og jeg m\u00e5 vel innr\u00f8mme at lydsporet nok er mer interessant enn selve filmen for min del, som var en noe treg aff\u00e6re. Denne boksen hopper over noen album i Popol Vuh sin diskografi, s\u00e5 kanskje kommer det en volum 2 som tetter hullene. Ellers s\u00e5 ble disse albumene (de fleste i hvert fall) gitt ut p\u00e5 nytt p\u00e5 vinyl av spanske Wah Wah Records for f\u00e5 \u00e5r siden, og det er vel tvilsomt om BMG har gjort jobben s\u00e5 mye bedre med boksen, som ellers ikke har noe mer \u00e5 by p\u00e5 innholdsmessig.<\/li>\n<li>6-siders artikkel om <strong>Manfred Mann<\/strong> i anledning utgivelsen av de fire samleutgivelsene <em>Radio Days Volume 1 (The Paul Jones Era &#8211; Live At The BBC 64-66)<\/em>, <em>Radio Days Volume 2 (The Mike D&#8217;Abo Era &#8211; Live At The BBC 66-69)<\/em>, <em>Radio Days Volume 3 (Manfred Mann Chapter 3 Live Sessions &amp; Studio Rarities)<\/em>, <strong><strong><strong><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong> <em>Radio Days Volume 4 (Manfred Mann&#8217;s Earth Band &#8211; Live At The BBC 70-73)<\/em>. Alle tilgjengelige som 2xCD eller p\u00e5 3xLP formatet. Egner seg kanskje best p\u00e5 CD disse med tanke p\u00e5 den litt varierende lydkvaliteten p\u00e5 opptakene (spesielt gjelder det volum 1-3), men LP-utgavene er ikke mye dyrere enn CD-utgavene p\u00e5 Amazon. Har ikke klart \u00e5 finne ut om det er hefte med her, men regner med at det f\u00f8lger med utfyllende liner notes i det minste. Mest interessant for min del er volum 4, siden det er starten p\u00e5 den perioden av Manfred Mann jeg har mest forhold til. (Og som Richie Unterberger sier i en helsides sv\u00e6rt positiv omtale av hele <em>Radio Days<\/em> serien i Ugly Things #52: &laquo;It could be that prog-heads find volume four of this series the best of the lot &#8230; you&#8217;d need to have very broad taste to like all four volumes more or less equally.&raquo;)<\/li>\n<li><strong><strong><strong><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong> Noen nyutgivelser p\u00e5 vinyl med den nederlandske psych-gruppa <strong>Group 1850<\/strong> har st\u00e5tt p\u00e5 \u00f8nskelista en stund, men det sp\u00f8rs om ikke den ferske 8xCD boksen <em>Purple Sky: Complete Workd And More<\/em> er en mer fornuftig investering. Det meste av det bandet produserte av album og singler i perioden ca. 1969 til et godt stykke ut p\u00e5 70-tallet st\u00e5r seg godt m\u00e5lt opp mot britisk psykedelia fra denne perioden, og her f\u00e5r man da alt servert p\u00e5 et s\u00f8lvfat, pluss en del demo- og liveopptak, og inkludert et 40-siders hefte. &laquo;Well worth seeking out. Even essential.&raquo; 5 stjerner. (Denne utgivelsen blir ogs\u00e5 omtalt i Ugly Things #51, og f\u00e5r mye skryt over en hel side: &laquo;Not only the most comprehensive exploration of Group 1850&#8217;s exhaustive catalogue, it is also a highly desirable and thoroughly jaw-dropping collection altogether.&raquo;)<\/li>\n<li>4 stjerner til <strong>Lee Moses<\/strong>: <em>How Much Longer Must I Wait? Singles &amp; Rarities 1965-1972<\/em>, en nytt funn som Light In The Attic har gravd fram. Mye bra har kommet derfra, men dette er nok mest interessant for dedikerte soul fans. Moses beskrives som en &laquo;cult soul singer &#8230; there are hardly any photos know to exist of Lee and biographical details are basic.&raquo; Det er slikt LITA liker. Lydkvaliteten er jevnt over bra, spellinga er l\u00f8s s\u00e5 det holder for en del her, sjekk gitaren p\u00e5 &laquo;Day Tripper&raquo;.<\/li>\n<li>4 stjerner til <em><strong>Brown Acid<\/strong>: The Eight Trip<\/em>, som da er den \u00e5ttende i rekken av LP (ev. CD) samleutgivelser som gj\u00f8r &laquo;for obscenely obscure bonehead heavy-fuzz psychedelic freak-rock what Pebbles did for garage 45s back in the &#8217;80s&raquo;. Igjen s\u00e5 tilsier nok den gjennomsnittlige lydkvaliteten at denne serien trygt kan kj\u00f8pes p\u00e5 CD-formatet. Men p\u00e5 den annen side s\u00e5 er nok ogs\u00e5 denne serien for spesielt interesserte som sannsynligvis i stor grad liker \u00e5 holde i et LP-cover. Mye fuzzgitar i ymse varianter.<\/li>\n<li>Record Store Day utgivelsen <em><strong>Poppies<\/strong>: Assorted Finery From The First Psychedelic Age<\/em> markerer visstnok starten p\u00e5 en ny serie av utgivelser fra Craft Recordings. Labelen beskriver dette som &laquo;an eclectic mix of psychedelic rarities from the Vanguard, Original Sound and Stax vaults.&raquo; Kommer b\u00e5de p\u00e5 LP og CD, fokuset er kanskje litt bredt, men mye bra her. Ikke minst s\u00e5 er &laquo;Poppies&raquo;, l\u00e5ta fra <strong>Buffy Sainte-Marie<\/strong> som har gitt tittelen til serien, en vidunderlig sak hentet fra hennes litt eksperimentelle 1970 album <strong><strong><strong><strong><strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" width=\"14\" height=\"14\" border=\"0\" \/><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong><\/strong><em>Illuminations<\/em>. Et album som b\u00f8r finne sin vei inn i samlinga, skj\u00f8nner jeg n\u00e5.<\/li>\n<li>Norske <strong>The Devil And The Almighty Blues<\/strong> f\u00e5r solide 4 stjerner for sitt album <em>Tre<\/em>. Mange store ord for &laquo;five seriously bearded guys from Oslo&raquo;: &laquo;Blues rock as a widescreen apocalyptic mantra, battle songs for the end of the world &#8230; like a Viking army advancing over the horizon.&raquo; Det var da voldsomt s\u00e5 episk anlagt denne anmelderen var &#8230;<\/li>\n<li>Mer norsk: <strong>The Dahlmanns<\/strong>: <em>American Heartbeat<\/em> oppn\u00e5r 3 stjerner: &laquo;powerpop\/rock maestros The Dahlmanns are in love with a dream ideal of American trash culture &#8230; short but sweet set of melodic pop-punk goodness.&raquo;<\/li>\n<li>Enda mer norsk: Full pott for <strong>I Was A King<\/strong>, 5 stjerner til deres sjette album<em> Slow Century<\/em>. De har nylig turnert med Teenage Fanclub og Norman Blake herfra har produsert albumet. &laquo;One might think of them as the Fannies with less volume and better melodies and chord structures.&raquo; Jo til det f\u00f8rste, tja eller javel? til det siste &#8230;<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang: En-sides artikkel om The Budos Band i anledning deres femte album som ganske enkelt er kalt V. Instrumental funk-infisert rock med bl\u00e5sere, som bare halvveis fanger interessen. Hvis du ikke har noen av de bortimot obligatoriske krautrock-albumene Popol [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[131],"tags":[],"class_list":["post-5181","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-lest"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5181","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5181"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5181\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":21471,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5181\/revisions\/21471"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5181"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5181"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5181"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}