{"id":501,"date":"2018-04-15T01:00:00","date_gmt":"2018-04-14T23:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/525@vinylknut.com\/blog\/"},"modified":"2023-09-30T14:24:56","modified_gmt":"2023-09-30T12:24:56","slug":"fremdeles-bare-middels-bra-fra-universal","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/2018\/04\/15\/fremdeles-bare-middels-bra-fra-universal\/","title":{"rendered":"Fremdeles bare middels bra fra Universal"},"content":{"rendered":"

Det er godt \u00e5 se at Universal Music Norge s\u00f8rger for at stadig flere norske album fra noen ti\u00e5r tilbake igjen blir tilgjengelige p\u00e5 vinylformatet. Forrige gang jeg tok en titt<\/a> p\u00e5 en del av disse stod det dessverre s\u00e5 som s\u00e5 til med b\u00e5de kvalitet og kvalitetskontroll, med h\u00f8ydare som at baksiden av omslaget p\u00e5 debutalbumet til TNT knapt var til \u00e5 kjenne igjen og at \u00c5ge Aleksandersen hadde falt ut fra krediteringen p\u00e5 baksiden av omslaget til Takk Te Dokk<\/em>. Fem \u00e5r har g\u00e5tt siden den gang, det er p\u00e5 tide med en titt p\u00e5 noen av de nyere nyutgivelsene fra Universal.<\/p>\n

Jan Erik Vold \/ K\u00e5re Virud \/ Telemark Blueslag: Stein Regn (1981)<\/strong><\/h3>\n

Pressingen til denne nyutgivelsen er str\u00f8ken, den b\u00e5de ser flott ut og spiller uten nevneverdig bakgrunnsst\u00f8y. Sammenligner man lydkvaliteten med originalutgivelsen h\u00f8rer man imidlertid raskt at det er en viss forskjell mellom originalen og nyutgivelsen. Det virker som man har gjort lyden litt tightere i bassen, strammet opp basstrommelyden, mens gitarene er mer fremtredende, sannsynligvis fordi diskanten har f\u00e5tt et lite l\u00f8ft. Dette gj\u00f8r at lyden generelt sett h\u00f8res litt friskere ut ut, men det g\u00e5r dessverre p\u00e5 bekostning av den naturlige klangen til instrumentene og vokalen, som begge har mistet litt av den fysiske framtoningen. Det er mer luft rundt gitartonene p\u00e5 originalen og b\u00e5de de og vokal trer mer naturlig fram og posisjonerer seg bedre i lydbildet, mens de plasserer seg mer flatt i front p\u00e5 nyutgivelsen. Jeg vil anta at det ikke er noen stor forskjell p\u00e5 lyden slik den framst\u00e5r p\u00e5 denne nyutgivelsen og den du finner p\u00e5 CD-utgivelsen av albumet som kom i 2016, og jeg foretrekker uten tvil originalutgivelsen.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder gjengivelsen av omslaget ser vi samme tendens som tidligere fra Universal, reproduksjonene er ikke spesielt bra gjennomf\u00f8rt. Tegneserien p\u00e5 framsiden er gjengitt med litt grovere detaljer og er noe m\u00f8rkere, samtidig som fargene er justert litt opp. Ved en direkte sammenligning er f\u00f8rsteinntrykket at omslaget p\u00e5 nyutgivelsen har sterkere farger og skarpere streker, men ser vi n\u00e6rmere etter er det likevel mer informasjon \u00e5 finne i originalen. Dette er lett \u00e5 vise om vi sammenligner bildene p\u00e5 baksiden av omslaget, og nedenfor er et utsnitt som eksempel. Bilder fra originalutgivelsen er plassert \u00f8verst.<\/p>\n

Nyutgivelsen kommer med et trykt innercover med tekster, noe jeg er usikker p\u00e5 om originalutgivelsen hadde, det f\u00f8lger i hvert fall ikke med mitt originale eksemplar. Det er i s\u00e5 fall en fin bonus, og gj\u00f8r at denne nyutgivelsen kryper seg opp til midt p\u00e5 treet totalt sett.<\/p>\n

\"Stein<\/p>\n

<\/h2>\n

Backstreet Girls: Mental Shakedown<\/em> (1986)<\/strong><\/h3>\n

Igjen er pressingen str\u00f8ken, og n\u00e5r det gjelder lydkvaliteten er det mindre forskjell her mellom originalutgivelsen p\u00e5 Medicine fra 1986 og nyutgivelsen til Universal fra i fjor. Lyden h\u00f8res litt mer kontrollert ut p\u00e5 nyutgivelsen, som om man har filt bort litt av de r\u00f8ffe kantene. Dette kan komme av at nyutgivelsen har et merkbart lavere volum, samtidig som diskanten ogs\u00e5 her har f\u00e5tt et \u00f8rlite l\u00f8ft. Kanskje er det denne kombinasjonen som gj\u00f8r at det spisser seg lettere til der oppe n\u00e5r man skrur skikkelig opp, i forhold til originalen. Det lavere volumet p\u00e5 nyutgivelsen skaper ogs\u00e5 et inntrykk av at den har litt mindre dynamikk, originalen h\u00f8res s\u00e5nn sett litt mer rock’n’roll ut. Utgivelsen fra Mercury i 1989 av dette albumet ligger n\u00e6rmere opp til Medicine-pressingen lydmessig, ogs\u00e5 den har \u00f8rlite mindre volum enn f\u00f8rstepressen, men fremdeles mer enn nyutgivelsen fra Universal. Antakeligvis har digital teknologi v\u00e6rt benyttet i deler av produksjonen av dette albumet, det synes ikke \u00e5 v\u00e6re noen utpreget analog produksjon klangmessig. Dette er kanskje noe av \u00e5rsaken til at nyutgivelsen alt i alt st\u00e5r seg helt OK ved en lydmessig sammenligning med de to 80-talls pressingene, selv om den ikke n\u00e5r helt opp p\u00e5 grunn av det lavere volumet.<\/p>\n

Reproduksjonen av omslaget er igjen bare middels bra. Dette illustreres best ved \u00e5 se p\u00e5 baksiden av omslaget. Medicine og Mercury utgivelsene er ogs\u00e5 her ganske like kvalitetsmessig, p\u00e5 begge disse er det mulig \u00e5 identifisere bandnavnene p\u00e5 t-skjortene br\u00f8drene Baarli har p\u00e5 seg, mens det p\u00e5 nyutgivelsen til Universal skal godt gj\u00f8res \u00e5 se at det dreier seg om The Who og Sex Pistols. Reproduksjonen her er langt mer grovkornet og pikslete, og dermed havner ogs\u00e5 denne nyutgivelsen fra Universal midt p\u00e5 treet totalt sett. P\u00e5 bildene nedenfor har vi Mercury til venstre, Universal til h\u00f8yre.<\/p>\n

\"Backstreet<\/p>\n

\"Backstreet<\/p>\n

<\/h2>\n

Backstreet Girls: Boogie Till You Puke<\/em> (1988)<\/strong><\/h3>\n

Nok en str\u00f8ken pressing, s\u00e5 det er alts\u00e5 ikke her utfordringene til Universal ligger. En sammenligning av lydkvaliteten med originalutgivelsen fra 1988 gir noenlunde samme inntrykk som for Mental Shakedown<\/em>. Her er imidlertid volumforskjellen enda st\u00f8rre, noe som gir nyutgivelsen et litt puslete inntrykk ved en direkte sammenligning. Volumet p\u00e5 nyutgivelsen er faktisk s\u00e5pass lavt at det sannsynligvis vil g\u00e5 utover dynamikken ved avspilling p\u00e5 et noenlunde bra stereoanlegg. Hvorfor er volumet satt s\u00e5 lavt? Vel, en mulig \u00e5rsak er at det overraskende nok er 12 spor p\u00e5 nyutgivelsen<\/em>, mens originalen hadde 10. Den opprinnelige CD-utgivelsen hadde ogs\u00e5 12 spor, og det er da disse to ekstra sporene herfra vi finner som «bonusmateriale»: «Tougher Than The Train» og «Boys In The City». Merkelig nok er det ingen dokumentasjon av disse to l\u00e5tene p\u00e5 nyutgivelsen, b\u00e5de baksiden p\u00e5 omslaget og lablene lister samme sporliste som originalutgivelsen. Dermed blir det n\u00e6rliggende \u00e5 tro at Universal rett og slett har sendt CD-mastreren til vinylpresseriet. I s\u00e5 fall er ikke det spesielt overraskende, det er vel heller en indikasjon p\u00e5 at mine tidligere mistanker om at Universal benytter CD-mastere til i hvert fall enkelte av sine nyutgivelser p\u00e5 vinyl, var berettigede. Alt tyder i hvert fall p\u00e5 at de har gjort det her.<\/p>\n

\u00c5 produsere egne tilpassede vinylmastere er noe mange andre akt\u00f8rer gj\u00f8r, med gode resultater. I eliteklassen her finner vi amerikanske Analogue Productions og gode, gamle Mobile Fidelity Sound Lab, men ogs\u00e5 for eksempel hjemlige Round 2 mastrer spesielt for sine vinylutgivelser. At det har noe for seg er det liten tvil om. Vi kan imidlertid la tvilen komme Universal til gode her, og anta at den benyttede masteren (CD-master eller ikke) i dette tilfellet var s\u00e5 god som den kunne bli, den opprinnelige produksjonen tatt i betraktning. Originalutgivelsen har rett under 20 minutter musikk p\u00e5 hver side, noe som er bortimot optimalt i forhold til vinylmediet. Presser man vesentlig mye mer musikk inn vil det begynne \u00e5 g\u00e5 utover lydkvaliteten, fordi man da enten m\u00e5 la rillene g\u00e5 lenger innover mot labelen eller legge rillene tettere, noe som igjen inneb\u00e6rer at man m\u00e5 justere ned bass\/dynamikk\/volum. \u00c5pningsl\u00e5ten p\u00e5 side B, «Gypo», er med sine 6 minutter den lengste p\u00e5 den originale utgivelsen. Den er her flyttet over som siste l\u00e5t p\u00e5 side A, som da f\u00e5r en total spilletid p\u00e5 26 minutter. Det er s\u00e5pass mye at det uten tvil ikke gir optimale forhold for god lyd. Dermed starter ogs\u00e5 side B med det som er l\u00e5t nummer 2 p\u00e5 side B p\u00e5 originalen, og de to siste l\u00e5tene fra CD-utgivelsen legges til p\u00e5 slutten, slik at total spilletid for side B blir litt over 20 minutter.<\/p>\n

Det synes innlysende at en mer fornuftig m\u00e5te \u00e5 legge til de to l\u00e5tene p\u00e5 ville v\u00e6rt \u00e5 bruke en av hver som siste l\u00e5t p\u00e5 hver side. Da hadde spilletiden blitt rundt 23 minutter for hver side, og ikke minst s\u00e5 hadde den opprinnelige sporlisten v\u00e6rt mer i samsvar med omslag og label. Slik det har blitt gjort n\u00e5 s\u00e5 kan man mistenke at CD-masteren i vanvare har blitt sendt til vinyltrykkeriet og at de der bare har fordelt 6 spor p\u00e5 hver side i den rekkef\u00f8lgen de l\u00e5 p\u00e5 masteren. Sannsynligvis har omslagene ogs\u00e5 blitt produsert f\u00f8r man ble klar over dette, for det finnes jo ingen rasjonell grunn til \u00e5 inkludere spor som ikke st\u00e5r nevnt verken p\u00e5 omslag eller label. Eller kanskje Universal rett og slett ikke har<\/em> oppdaget disse «bonussporene» enn\u00e5 …?<\/p>\n

Jeg vil bli sv\u00e6rt overrasket om Baarli & Co. har sagt OK til at l\u00e5trekkef\u00f8lgen brytes opp p\u00e5 denne m\u00e5ten p\u00e5 nyutgivelsen, ved at de opprinnelige A- og B-sidene n\u00e5 er rotet til. Sannsynligvis brukte de i sin tid litt tid p\u00e5 \u00e5 sette sammen en \u00f8nsket sekvens av l\u00e5tene p\u00e5 de to LP-sidene. Og hvis det mot formodning n\u00e5 var en bevisst handling \u00e5 utvide dette til 6 spor p\u00e5 hver side av nyutgivelsen s\u00e5 m\u00e5 man jo kunne forvente at man ogs\u00e5 opplyser om dette p\u00e5 omslaget, og opplyser om hvilke spor man finner hvor. Slik det er n\u00e5 s\u00e5 m\u00e5 man g\u00e5 til andre kilder for i det hele tatt \u00e5 finne ut hva slags spor det dreier seg om.<\/p>\n

Reproduksjonen av omslaget er heller ikke her optimal, bildene er ogs\u00e5 her litt mer grovkornede enn originalen. Bildene her er imidlertid ikke s\u00e5 detaljrike i utgangspunktet, s\u00e5 i dette tilfellet betyr det vel ikke s\u00e5 mye fra eller til. Reproduksjonen av innercoveret (som ikke har noen bilder) holder bra kvalitet. Det hjelper likevel ikke n\u00e5r volumet har blitt s\u00e5 lavt og man har gjort noe s\u00e5 utilgivelig som \u00e5 rote til den opprinnelige l\u00e5trekkef\u00f8lgen p\u00e5 vinylsidene uten noen form for dokumentasjon. Men er det ikke bra med bonusl\u00e5ter da? Well, not like this. Disse l\u00e5tene burde heller kommet som en bonus 7″, hvis man f\u00f8rst \u00f8nsket \u00e5 ta dem med.<\/p>\n

<\/h2>\n

Skjerpings, Universal!<\/strong><\/h3>\n

Vi kan velge \u00e5 se p\u00e5 kvalitetsvurderingen av Universal sine nyutgivelser p\u00e5 vinyl ut fra fire vinklinger. Den f\u00f8rste er den tekniske pressekvaliteten p\u00e5 selve vinylplatene. Her er det ikke noe spesielt \u00e5 utsette p\u00e5 Universal sine nyutgivelser. Det neste er lydkvaliteten m\u00e5lt opp mot originalutgivelsene. Her n\u00e5r Universal sine nyutgivelser bare unntaksvis opp, men siden dette blir subjektive vurderinger kan vi velge \u00e5 legge mindre vekt p\u00e5 dette her. Det tredje er reproduksjonene av omslagene, og her har Universal nesten uten unntak lagt seg p\u00e5 et kvalitetsniv\u00e5 som er for d\u00e5rlig. Dette er det lett \u00e5 dokumentere. Punkt fire er den generelle kvalitetskontrollen, som glipper fatalt innimellom, jf. TNT<\/em>, Lirekassa<\/em> og n\u00e5 Boogie Till You Puke<\/em>.<\/p>\n

P\u00e5 den ene siden er det prisverdig at Universal tar seg bryet med disse utgivelsene, som garantert ikke gir s\u00e6rlig med penger i kassa. \u00c5 gi ut vinyl i Norge er med f\u00e5 unntak ideelt arbeid, som i beste fall bare g\u00e5r rundt \u00f8konomisk sett. Det er derfor litt merkelig at Universal ikke legger litt mer av sjela si i disse nyutgivelsene, n\u00e5r de f\u00f8rst bruker tid og krefter p\u00e5 dette. Universal forvalter en sv\u00e6rt stor del av den norske musikkarven, og jeg er sikker p\u00e5 at det er mange dyktige og engasjerte medarbeidere innenfor veggene der. S\u00e5 hvorfor blir ikke disse nyutgivelsene p\u00e5 vinyl bedre?<\/p>\n

Det \u00e5 foreta mastringer tilpasset vinylmediet vil medf\u00f8re en \u00f8kt kostnad (som jeg f\u00f8ler meg sikker p\u00e5 at mange vinylkj\u00f8pere gjerne betaler for), men \u00e5 gj\u00f8re reproduksjonene av omslagene bedre kan neppe tilf\u00f8re regnskapet de store utgiftene. Det aller viktigste vil imidlertid v\u00e6re \u00e5 heve kvalitetskontrollen et par hakk for \u00e5 forhindre at de store glippene vi har sett eksempler p\u00e5 inntreffer. Hvis ikke Universal klarer \u00e5 skjerpe seg her, vil det inntil videre v\u00e6re \u00e5 foretrekke at de heller lisensierer ut nyutgivelser p\u00e5 vinyl til dedikerte labler som gj\u00f8r det meste bedre.<\/p>\n

Samleobjekter likevel?<\/h3>\n

Jeg vet ikke hvor store opplagene p\u00e5 Universal sine nyutgivelser p\u00e5 vinyl er, men 500 eksemplarer er nevnt for\u00a0 enkelte av dem, p\u00e5 Discogs og andre steder. Stemmer det s\u00e5 vil paradoksalt nok enkelte av disse n\u00e6r sagt middelm\u00e5dige nyutgivelsene raskt bli st\u00f8rre samleobjekter enn originalutgivelsene. Prisene p\u00e5 noen av dem har allerede skutt fart p\u00e5 bruktmarkedet.<\/p>\n

Ingen informasjon \u00e5 finne p\u00e5 Universal sine nettsider<\/h3>\n

Og helt til slutt: Hvorfor finnes det ikke noen dokumentasjon av nyutgivelsene av norske album som Universal st\u00e5r bak p\u00e5 deres nettsider? N\u00e5 f\u00e5r man for s\u00e5 vidt «ingen treff» uansett hva man s\u00f8ker etter p\u00e5 Universal Music Norge sine nettsider<\/a>, og slik har det v\u00e6rt en stund. Heller ikke dette er spesielt imponerende fra norges st\u00f8rste plateselskap.<\/p>\n

\"Universal:<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er godt \u00e5 se at Universal Music Norge s\u00f8rger for at stadig flere norske album fra noen ti\u00e5r tilbake igjen blir tilgjengelige p\u00e5 vinylformatet. Forrige gang jeg tok en titt p\u00e5 en del av disse stod det dessverre s\u00e5 som s\u00e5 til med b\u00e5de kvalitet og kvalitetskontroll, med h\u00f8ydare som at baksiden av omslaget […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[41],"tags":[],"class_list":["post-501","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-norske-nyutgivelser"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/501","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=501"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/501\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":18381,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/501\/revisions\/18381"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=501"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=501"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=501"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}