{"id":4941,"date":"2020-07-01T06:00:00","date_gmt":"2020-07-01T04:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/583@vinylknut.com\/blog\/"},"modified":"2021-04-04T17:29:03","modified_gmt":"2021-04-04T15:29:03","slug":"ugly-things-52","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/2020\/07\/01\/ugly-things-52\/","title":{"rendered":"Ugly Things #52"},"content":{"rendered":"<p>Nytt nummer av <strong>Ugly Things<\/strong>, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:<\/p>\n<ul>\n<li><em><em><em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" border=\"0\" width=\"14\" height=\"14\" \/><\/em><\/em> My Week Beats Your Year: Encounters with <strong>Lou Reed<\/strong><\/em> er tittelen p\u00e5 en bok som samler intervjuer med Lou Reed over 300 sider. &laquo;About two-thirds of the interviews here are from 1971-1980, which was the Golden Age of the Reed interview as performance art. If you enjoyed his caustic commentaries during the <em>Take No Prisoners<\/em> live album on Arista, you&#8217;ll love Reed&#8217;s 70&#8217;s interviews. These interviews did a lot toward creating the inimitable Reed persona &#8230; <em>My Week Beats Your Year<\/em> documents an important side of Lou Reed&#8217;s life-work, and it&#8217;s essential to any assessment of the man. It&#8217;s great fun, sometimes abrasive, and full of profound insights&raquo;. Inn p\u00e5 \u00f8nskelista denne da.<\/li>\n<li>Var ikke klar over at det fantes et <strong>Dum Dum Boys<\/strong> i New Zealand ogs\u00e5, deres debutalbum <em>Let There Be Noise<\/em> kom i 1981, og er n\u00e5 nyutgitt. Musikalsk mer til felles med Wannskr\u00e6kk enn etterf\u00f8lgende (norske) DumDum Boys: &laquo;This is what every punk record should have sounded like. Bless &#8217;em.&raquo;<\/li>\n<li>Mye skryt for Chrysalis sin 3xLP utgave av<strong> Generation X<\/strong> sitt selvtitulerte debutalbum fra 1978. Sex Pistols og The Clash, The Damned og flere fant veien inn i min platesamling, men Generation X slapp aldri gjennom n\u00e5l\u00f8yet. Jeg antar at det var en kombinasjon av det visuelle og det musikalske uttrykket som gjorde at jeg oppfattet dette som mindre relevant. De ble vel av enkelte musikkjournalister ogs\u00e5 her hjemme oppfattet som en slags pos\u00f8rer, og dette farget muligens mitt inntrykk nok til at jeg ikke hang meg p\u00e5. N\u00e5r jeg fors\u00f8ker \u00e5 fristille meg fra dette i dag s\u00e5 klarer jeg likevel ikke \u00e5 frambringe samme entusiasme som anmelderen her gj\u00f8r, men de som likte albumet den gang vil nok glede seg over alt bonusmaterialet her, altenative opptak og uutgitte kutt.<\/li>\n<li><strong>Raven<\/strong> var et av bandene i den tidlige NWOBHM b\u00f8lgen, og ogs\u00e5 av dem som inspirerte til utviklingen av thrash-metal. <em>Over The Top! The Neat Albums 1981-1984<\/em> fra Hear No Evil Recordings samler<em> Rock Until You Drop (<\/em>1981), <em>Wiped Out<\/em> (1982), <em>All For One<\/em> (1983) og <em>Live at the Inferno<\/em> (1984) i en 4xCD boks sammen med diverse bonusmateriale. John Peel ryddet plass til kutt fra det f\u00f8rste albumet i sine programmer, og det i seg selv er jo et argument for at man b\u00f8r l\u00e5ne et \u00f8re. Det f\u00f8rste albumet er sannsynligvis deres beste, selv om det var f\u00f8rst p\u00e5 <em>All For One<\/em> at bandet fikk et st\u00f8rre budsjett til studioinnspilling og en fetere produksjon. Historisk ikke uten betydning, men for meg blir ikke Raven sine album spesielt interessante \u00e5 lytte til i dag.<\/li>\n<li>Hear No Evil Recordings er ogs\u00e5 ute med 5xCD boksen <em>Brighter Lights: The Albums 1979-1981<\/em>, som er en tilsvarende samling av <strong>Samson<\/strong> albumene <em>Survivors<\/em> (1979), <em>Head On<\/em> (1980), <em>Shock Tactics<\/em> (1981) og <em>Live At Reading<\/em> (1981). Ogs\u00e5 regnet som et av de tidlige NWOBHM bandene, musikalsk sett har ikke de en like veldefinert stil som Raven, men det at Bruce Dickinson kom med som vokalist til <em>Head On<\/em>, gjorde jo sitt til at de i dag har skrevet seg inn i rockhistorien med omlag like store bokstaver. I boksen finnes ogs\u00e5 alternative kutt fra debutalbumet med vokalspor fra Dickinson lagt til i ettertid (etter at andrealbumet ble gitt ut). Dette blir uansett mest en utgivelse for Maiden blodfans som vil h\u00f8re hvor\/hva Dickinson kom fra, ellers ganske uinteressant. Mer interessant er det \u00e5 lese det lille intervjuet med Dickinson som Ugly Things har gjort i forbindelse med denne utgivelsen: &laquo;The problem with Samson was that it was three bands kind of stitched together, if you like. Paul Samson wanted to be a cross between Leslie West and the guy in ZZ Top [Billy Gibbons] &#8211; some kind of boogie guitar. I wanted it to be like some theatrical heavy metal band, and the drummer wanted to be almost like a performance band with makeup and flash pots &#8230; And what the world thought we were was part of the NWOBHM, and in fact we weren&#8217;t anything like any of the things that people thought we were. We didn&#8217;t even know what we supposed to be ourselves, but we just kind of bumbled along.&raquo;<\/li>\n<li><em><em><em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" border=\"0\" width=\"14\" height=\"14\" \/><\/em><\/em> <\/em>Og da passer det bra ogs\u00e5 \u00e5 nevne den svenske labelen On The Dole Records, som er godt i gang med en ny serie hvor de graver fram tidlige, obskure og mer DIY-inspirerte NWOBHM singler. Originalutgivelsene av det meste som er valgt ut her er ogs\u00e5 solide samleobjekter. <strong>Jobcentre Rejects<\/strong> markedsf\u00f8res som &laquo;kind of a Nuggets, Pebbles or Killed By Death-series for NWOBHM&raquo;, og gir anledning til trivelige dykk ned i materiale som ellers ikke er s\u00e5 lett tilgjengelig. Volum 2 f\u00e5r god omtale her, og nummer 3 er rett rundt hj\u00f8rnet. Deler av innholdet her er mye artigere enn b\u00e5de Raven og Samson. Gis ut b\u00e5de p\u00e5 vinyl og CD-formatet, <\/li>\n<li><em><em><em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" border=\"0\" width=\"14\" height=\"14\" \/><\/em><\/em> <\/em>Cherry Red 4xCD samleren <strong><em>Optimism \/ Reject: Punk And Post-Punk Meets D-I-Y Aesthetic<\/em> <\/strong>f\u00e5r positiv omtale selv om det ogs\u00e5 understrekes her at tittelen innbyr til visse utfordringer i forhold til sjangerdefinisjoner og utvalg. Her finner du navn som The Fall, Subway Sect, Sisters Of Mercy, Thompson Twins, Young Marble Giants,\u00c2\u00a0 Scritti Politti, 23 Skidoo og The Raincoats. Dette er en slags oppf\u00f8lger til 2017-samleboksen <em>To The Outside Of Everything: A Story Of UK Post-Punk 1977-1981<\/em>, og begge disse kommer selvf\u00f8lgelig med hefte og liner notes som gj\u00f8r en investering verdt \u00e5 vurdere.<\/li>\n<li><em><em><em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/www.vinylknut.com\/pix\/recog.gif\" border=\"0\" width=\"14\" height=\"14\" \/><\/em><\/em><\/em> Doctor Bird, en av lablene under Cherry Red paraplyen, fokuserer p\u00e5 eldre reggae, og er ute med en samler som b\u00f8r sjekkes ut. <em><strong>The Treasure Isle Dub albums Collection<\/strong><\/em> samler <em>Treasure Dub Volume 1<\/em> (1975), <em>Treasure Dub Volume 2<\/em> (1976), <em>Pleasure Dub<\/em> (1976) og plusser p\u00e5 med mer bonusmateriale fra dub-miks-master <strong>Errol Brown<\/strong>. Det var The Clash som var mitt f\u00f8rste m\u00f8te med dub studio-trikseri, og de var \u00e5penbart genuint inspirert av denne teknikken\/musikkstilen som oppstod i mindre velutstyrte studioer p\u00e5 Jamaica, der oppfinnsomhet og kreativitet ikke lot seg stoppe av enkelt utstyr. Om det var akkurat disse albumene de hadde h\u00f8rt skal v\u00e6re usagt, men dette er flotte saker som sikkert kan fenge mange typer lyttere. Dette er jo p\u00e5 en m\u00e5te reggae-space-psykedelia.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>\u00c2\u00a0<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang: My Week Beats Your Year: Encounters with Lou Reed er tittelen p\u00e5 en bok som samler intervjuer med Lou Reed over 300 sider. &laquo;About two-thirds of the interviews here are from 1971-1980, which was the Golden Age [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[131],"tags":[],"class_list":["post-4941","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-lest"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4941","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4941"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4941\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7571,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4941\/revisions\/7571"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4941"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4941"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4941"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}