{"id":4561,"date":"2011-12-11T23:00:00","date_gmt":"2011-12-11T22:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/61@vinylknut.com\/blog\/"},"modified":"2023-10-01T12:35:53","modified_gmt":"2023-10-01T10:35:53","slug":"dumdum-boys-transit-1992","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/2011\/12\/11\/dumdum-boys-transit-1992\/","title":{"rendered":"DumDum Boys: Transit (1992)"},"content":{"rendered":"

Dette er en del av Norsktoppen<\/a>, hvor vi k\u00e5rer Norges beste album gjennom tidene!<\/strong><\/p>\n

Alle involverte ble oppfordret om \u00e5 skrive noen ord om sin topplassering. Her skriver \u00d8yvind Ryan om …<\/p>\n

DumDum Boys: Transit<\/em><\/strong><\/p>\n

\"DumDumDumDum var helt over the top herlig da jeg h\u00f8rte Harald Are Lund spille «en demo fra trondheimsgruppa», «Sorgenfri», ei god stund f\u00f8r den kom p\u00e5 singel. – DumDum Boys, tidligere Wannskr\u00e6kk, med en sang de har kalt Sorgenfri», sa Harald. «Og det f\u00e5r man jo ikke v\u00e6re». Uka etter spilte han b-sida, «Har du h\u00f8rt», og jeg var allerede dumdumfan. De fortsatte \u00e5 v\u00e6re utrolig gode, skj\u00f8nt det avtok noe, fram t.o.m. f\u00f8rste lp’en, Blodig Alvor Na Na Na Na Na<\/em>. (Dumdum er muligens det bandet jeg har sett flest ganger live, 4-5 ganger bare det f\u00f8rste \u00e5ret etter mini-lp’en Bapshuari<\/em>).<\/p>\n

Etter Blodig Alvor<\/em> ble de grusomt spiselige, veldig ok, og s\u00e5 ut til \u00e5 ha funnet sin hylle i livet, i n\u00e6rheten av Norsktoppen. Platene kom og gikk; tekstene var oftere og oftere flaue, lyden sjokkerende kjedelig, og spesielt fisle-synthen trakk ned mer enn godt var. («Sorgenfri» var jo til alt overm\u00e5l spennende og<\/em> retro. Kanskje det n\u00f8dvendigvis ikke er en motsetning, men) De tre f\u00f8rste langspillerne ble produsert av Roger Valstad og hadde en guffen, safe tr\u00f8nderrocklyd. At en s\u00e5 fantastisk hitl\u00e5t som «Splitter Pine» kan stinke som den gj\u00f8r p\u00e5 Dumdums andre langspiller er for meg enda et stort mysterium. Hvordan fikk han det til?<\/em><\/p>\n

S\u00e5 kom Transit<\/em> og alt var annerledes. De var mer p\u00f8nk enn Aerosmith igjen. Bandet var r\u00e5tt, men framfor alt var det flust av gode l\u00e5ter og riff. Tekstene hadde det gamle pussige ved seg, og Kjartan hadde noe \u00e5 si. Yngve S\u00e6tre hadde overtatt som produsent og tilf\u00f8rte sine Sigma Studio\/Barbie Bones-triks til et fra f\u00f8r av s\u00e6regent band, og S\u00e6tre fikk ikke prestasjonsangst om noen sleiva litt eller VU-metrene gikk i r\u00f8dt. P\u00e5 andreplata Splitter Pine<\/em>, og tredje, Pstereo<\/em>, bidro mangelen av sangmelodier til at det hele ble bare enda tristere. Det var fiksa p\u00e5 Transit<\/em>, og toppa av Yngve S\u00e6tres sm\u00e5ting rundtomkring; en liten melodilinje ekstra her, noe pussig og pent der. Ub\u00e5ter og englekor.<\/p>\n

Med unntak av tittell\u00e5ten, som etter min smak er for… hva skal jeg si… helt feil country og i tr\u00f8ndheimsk lynne – noe s\u00e5nt, sitter alt som bare det. P\u00e5 den annen side, den gale, er tittell\u00e5ten et godt stykke arbeid; skal en p\u00e5 Nitimen og selge noen skiver s\u00e5nn at skuta fortsetter \u00e5 flyte, s\u00e5 er blemma en sprengmoden kvise av en selger<\/em>.<\/p>\n

Transit<\/em> er ei p\u00f8nkplate, med ni snerte schl\u00e4gers, samt en Scud med skinnvest, spilt av folk som har spilt p\u00f8nk f\u00f8r. Oppf\u00f8lgeren Ludium<\/em> (2006) var akkurat s\u00e5 daff som en kunne frykte, og ga meg en emmen f\u00f8lelse av at … n\u00e5 er toget g\u00e5tt. Det hadde jo g\u00e5tt, men det kom tilbake (Gravitasjon<\/em> fra 2006 er enda en favoritt, om ikke like buldrende overlasta med gode l\u00e5ter).<\/p>\n

F\u00f8r jeg tok sjansen p\u00e5 \u00e5 liste Transit<\/em> \u00f8verst, m\u00e5tte jeg selvf\u00f8lgelig dobbeltsjekke. Lyden skrudd til 9, samboer og ungene ute av huset, … og, jo… den virker! Hakka-hakka-hakka-hakka-burning-love! Litt digital lyd… men, dette var jo 1992 og DAT var hi-tech og det eneste riktige. Hadde det hangla, ville Transit<\/em> falt ut av ti p\u00e5 topp.<\/p>\n

Og jeg fikk g\u00e5sehud av kvalen p\u00e5 Amen!!! Det er noe bunnl\u00f8st ved «Amen», og i «Hybelshake» rister Prepple som en h\u00f8y Marc Bolan. Ub\u00e5ter og englekor. Transit Sigmata Exit<\/em> (mini-cd\/ep… whatever) kom noen m\u00e5neder etter Transit<\/em>, og inneholder bl.a. en alternativ miks av «Hybelshake» og en litt morsommere («crewversjon») utgave av «Transit», men ogs\u00e5 ytterligere en perle av en Kristiansen Classic: «Flyte d\u00f8dmann», f\u00f8rste l\u00e5t innspilt i Sigma til Transit<\/em>, men ikke brukt. Det var nok ikke bare enkelt \u00e5 komme seg ut av junkhelvetet for Kjartan, i exil p\u00e5 en g\u00e5rd i Nederland. Men gode l\u00e5ter ble det.<\/p>\n

Dagene er blinklys \/ Sengen er tom \/ Sengen er min \/ Tom en god stund \/ Begynner sikkert \u00e5 bli ensom<\/em> [«Levende lys»]<\/p>\n

\u00d8yvind Ryan<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette er en del av Norsktoppen, hvor vi k\u00e5rer Norges beste album gjennom tidene! Alle involverte ble oppfordret om \u00e5 skrive noen ord om sin topplassering. Her skriver \u00d8yvind Ryan om … DumDum Boys: Transit DumDum var helt over the top herlig da jeg h\u00f8rte Harald Are Lund spille «en demo fra trondheimsgruppa», «Sorgenfri», ei […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-4561","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-litt-av-hvert"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4561","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4561"}],"version-history":[{"count":6,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4561\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":21601,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4561\/revisions\/21601"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4561"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4561"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4561"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}