{"id":4471,"date":"2011-12-22T17:42:00","date_gmt":"2011-12-22T16:42:00","guid":{"rendered":"http:\/\/66@vinylknut.com\/blog\/"},"modified":"2023-10-01T15:18:34","modified_gmt":"2023-10-01T13:18:34","slug":"the-aller-vaerste-materialtretthet-1980","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/2011\/12\/22\/the-aller-vaerste-materialtretthet-1980\/","title":{"rendered":"The Aller V\u00e6rste!: Materialtretthet (1980)"},"content":{"rendered":"

Dette er en del av Norsktoppen<\/a>, hvor vi k\u00e5rer Norges beste album gjennom tidene!<\/strong><\/p>\n

The Aller V\u00e6rste!: Materialtretthet (1980) 132p<\/h3>\n

Alle involverte ble oppfordret om \u00e5 skrive noen ord om sin topplassering. JP har tidligere omtalt Materialtretthet<\/em> i Luna Kaf\u00e9<\/a>, og her skriver Asle H. Kiran, Steinar Lundeberg, H\u00e5vard Opp\u00f8yen og P\u00e5l Kl\u00f8ften om albumet:<\/p>\n

Lytefri<\/strong><\/p>\n

\"TheMitt f\u00f8rste minne om TAV! er at min far syntes navnet var sv\u00e6rt passende en gang vi s\u00e5 de p\u00e5 TV. Selv falt jeg heller ikke nevneverdig for bandet da jeg h\u00f8rte det f\u00f8rste gang som 12-\u00e5ring i 1980. P\u00e5 det tidspunktet hadde jeg ingen bevissthet omkring \u009d»nyveiv»\u009d, selv om jeg hadde f\u00e5tt med meg, kj\u00f8pt plate med, og likte De Press (men ikke nok til \u00e5 velge bort en konsert med dem i september 1981 til fordel for en konsert med salige Zoo (!) – et valg som i dag, i et rent musikkhistorisk perspektiv, muligens fremst\u00e5r som noe uoverveid).<\/p>\n

Etter noen \u00e5r i musikalsk landflyktighet ble imidlertid interessen for b\u00e5de norsk og utenlandsk nyveiv vekket, og jeg fors\u00f8kte \u00e5 finne det jeg kunne av LP-er og til en viss grad 7″\u009d. Dette var i 1985-86, s\u00e5 l\u00f8sningen var \u00e5 finne skivene brukt. Noen var lett \u00e5 finne, andre verre. TAV! tilh\u00f8rte siste kategori (selv om jeg p\u00e5 det tidspunktet hadde lykkes med \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 den siste 7″-\u009den). TAV!-eiere skilte seg tydeligvis n\u00f8dig av med Materialtretthet<\/em>. P\u00e5 en av de mange platekj\u00f8p-turer til Oslo fant jeg den omsider en gang p\u00e5 sommeren i 1986. Platebutikken hvis navn jeg har glemt og som opph\u00f8rte et par \u00e5r senere, l\u00e5 i Dronningens gate, ikke langt fra dagens Filmens hus – hadde ogs\u00e5 en annen ettertraktet plate til salgs, Boasteins Urgata Hurgata<\/em>. En av de bedre turene til hovedstaden, selv om de to platene bl\u00e5ste av g\u00e5rde mesteparten av budsjettet for platekj\u00f8p p\u00e5 turen; s\u00e5 vidt jeg husker kostet begge nemlig kr. 60,-. Litt dyrt.<\/p>\n

TAV!s Materialtretthet<\/em> er min udiskutable favorittplate blant norsk utgivelser. Ikke bare mener jeg dette ut fra et rent personlig perspektiv, men i den grad man kan ta p\u00e5 seg noen tiln\u00e6rmet desinteresserte \u00f8yne mener jeg ogs\u00e5 at det finnes grunner for \u00e5 kalle den tidenes beste norske plateutgivelse. Det har noe med hvor i det musikalske landskapet musikerne kom fra, hvordan de internasjonale impulsene som Knutsen brakte med seg re-konfigurerte de mange Johnny Banan l\u00e5tene som ble nytenkt innen TAV!-rammen, hvordan fire l\u00e5tskrivere kan v\u00e6re s\u00e5 forskjellig men allikevel s\u00e5 konsistent gode, og hvordan l\u00e5tskrivernes ulike uttrykkene passer hverandre i den graden de gj\u00f8r. Og ikke minst trommingen. Allikevel er det liten tvil om at dynamikken medlemmene i bandet hadde seg imellom gjorde TAV! til mer enn summen av de fem musikerne – ingen av de mange prosjektene medlemmene hadde siden har, til tross for fine \u00f8yeblikk, matchet Materialtretthet<\/em>s geni. Jeg er av den oppfatning at det bare finnes 3 LPer internasjonalt sett som er fullstendig uten mangler; Materialtretthet<\/em> er en av disse, og den eneste norske utgivelsen som er uten feil. L\u00e5tmessig, arrangementsmessig, produksjonsmessig og tekstmessig er den lytefri<\/em>.<\/p>\n

Asle H. Kiran<\/p>\n

\n

Hvorfor fortjener The Aller V\u00e6rste Matrialtretthet \u00e5 bli k\u00e5ret til tidenes beste norske album? Tja, for meg er det en selvf\u00f8lge. Det har naturligvis med at plata kom da jeg var i min pure ungdom og traff meg knallhardt under «formative years». Men det er ikke s\u00e5 enkelt. Bandet og plata har udiskutable kvaliteter, som etter min erfaring annerkjennes av de fleste p\u00e5 tvers av generasjoner, musikksmak og kj\u00f8nn.<\/p>\n

S\u00e5 hva er det som gj\u00f8r TAV\/Materialtretthet s\u00e5 bra? Her er noen grunner: TAV var unike. I mitt hode m\u00e5 det skyldes at de «oppfant seg selv». Jeg antar at de var influert av andre band og musikere, men de lagde musikk som ikke lignet p\u00e5 noe annet. N\u00e5r man kan si det om band eller artister betyr det vanligvis at de virkelig har noe \u00e5 melde – og det hadde TAV. Etter min mening b\u00e5de musikalsk og tekstlig. Musikalsk var det driv og tr\u00f8kk, uvanlige arrangementer\/instrumentering (farfisaorgel!) og rett og slett steingode l\u00e5ter! Tekstene sto ikke noe tilbake, og de var selvf\u00f8lgelig p\u00e5 norsk, som m\u00e5 ha v\u00e6rt den eneste grunnen til at TAV ikke ble et internasjonalt
\nfenomen. (Skj\u00f8nt jeg er slett ikke overbevist om at de var interessert i det.) Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at selv om alle l\u00e5tene var umiskjennelig TAV s\u00e5 var det likevel en viss variasjon. Noe som utvilsomt skyldtes at de var et kollektiv der flere bandmedlemmer bidro med gode l\u00e5ter.<\/p>\n

Og hva mer? Materialtretthet er en plate ingen kunne forholde seg likegyldig til. TAV mente virkelig alvor og ingen som h\u00f8rte dem var i tvil om det.<\/p>\n

Steinar Lundeberg<\/p>\n

\n

Jeg har kj\u00f8pt Materialtretthet<\/em> 5 ganger. Og h\u00f8rt den i hundrevis av timer. S\u00e5 bra er den! Den er minst like energisk, frisk og freidig i dag som da den kom ut. L\u00e5tene koker hodet mitt. Melodiene g\u00e5r rett i blodet, rytmene tar full kontroll over kroppen, tekstene risser som pirquetpr\u00f8ver. Materialtretthet<\/em> sl\u00e5r like inn i hjernen min. Vidundermedisin.<\/p>\n

PS! Sjekk tav.no<\/a> for bilder og lyd, bl.a. p\u00e5 visitt hos Erik Bye og i Halvsju.<\/p>\n

H\u00e5vard Opp\u00f8yen<\/p>\n

\n

Jeg mener \u00e5 huske at Geir Rakvaag i Nye Takter skrev noe s\u00e5nt som: «Er The Aller V\u00e6rste egentlig de aller beste?» i den ene av mange artikler de skrev om TAV! i l\u00f8pet av deres korte levetid. Og til det er det bare \u00e5 svare et rungende JA! Selv om v\u00e5r lille avstemming her gir dem en andreplass, er debuten deres i f\u00f8lge kompilat\u00f8ren den mest formfullendte langspilleren som har kommet ut her til lands, og det i konkurranse med favoritter siden Barnetimen i 1970, Knutsen og Ludvigsen.<\/p>\n

Materialtretthet<\/em> var uten tvil den f\u00f8rste norske langspillplaten som tok inn over seg impulsene fra det som skjedde i Storbritannia samtidig (og kom ikke drassende med Young Lords n\u00e5 da…). Uten XTC, Clash og 2-Tone, ingen TAV! Dette mener jeg alts\u00e5 i dag. Tar jeg en titt i den bl\u00e5 skriveboken jeg hadde ved min side hver eneste gang Harald Are Lund (og i og for seg Ivar Dyrhaug & Sigbj\u00f8rn Nedland) var p\u00e5 luften, sier den noe helt annet. HAL hadde spilt «Sheriff of Hong Kong» med Captain Beefheart og spilte s\u00e5 Hong Kong med TAV! Med r\u00f8d kulepenn st\u00e5r det «J\u00e6vla norsk drit!!! (tre utropstegn der alts\u00e5). Hos meg var det Rough Trade-artister som f.eks. Young Marble Giants og TV Personalities som gjaldt p\u00e5 den tiden (n\u00e5r jeg ikke gikk tilbake til 70-tallets ekvilibrister som f.eks. Gentle Giant og Rick Wakeman). Enhver ska-lignende takt var ikke til \u00e5 utst\u00e5. Heldigvis ble jeg gjort oppmerksom p\u00e5 denne platen igjen mot slutten av 80-tallet og jeg fikk med meg et gjenforent TAV! p\u00e5 Rockefeller rundt 1990.<\/p>\n

Bandet hadde fire tekst- og l\u00e5tskrivere som p\u00e5 nettopp dette albumet var p\u00e5 sitt aller beste. Materialtretthet<\/em> er stort sett Chris og Lasses l\u00e5ter etter det jeg kan forst\u00e5, men det er helheten de fem skapte som gjorde TAV! s\u00e5 utrolig gode. Chris Erichsen var gitarist og rockeren (i hvert fall i det ytre; skinnjakken var alltid p\u00e5 plass p\u00e5 bildene. Tror han hadde en revehale p\u00e5 gitarhalsen ogs\u00e5, men det var kanskje ironi?). Den andre gitaristen Lasse Myhrvold var norsk rocks fremste ordkunstner. Han skrev d\u00f8nn \u00e6rlig og inntrengende – ofte politisk – og han hadde en utrolig evne til \u00e5 vri p\u00e5 kjente ordtak, eller enda bedre: lage nye. I \u00e5r er det 5 \u00e5 siden han gikk bort. Harald \u00d8hrn og Sverre Knudsen bytter p\u00e5 \u00e5 spille Farfisa og bass, og leker seg i alle ender av skalaen mens Ketil Kern spiller de mest lett gjenkjennelige trommene som er \u00e5 h\u00f8re i norsk rock. Det kunne ha blitt s\u00e5 utrolig kleint hvis de ikke hadde v\u00e6rt s\u00e5 utrolig dedikerte og ikke minst fantasifulle. De fikk utvikle sin helt egen stil, og de mange timene i \u00f8vingslokalet gav dem anledning til \u00e5 bli usedvanlig samspilte, noe som ogs\u00e5 h\u00f8res p\u00e5 livealbumet som ble gitt ut for noen \u00e5r siden.<\/p>\n

Musikken de fem skapte med Materialtretthet<\/em> startet en ny b\u00f8lge i norsk musikk, og ingen her hjemme – knapt utenlands – har overg\u00e5tt den hverken f\u00f8r eller siden.<\/p>\n

…og s\u00e5 er den pakket inn i det flotteste plateomslaget som noen gang er lagd…<\/p>\n

P\u00e5l Kl\u00f8ften<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette er en del av Norsktoppen, hvor vi k\u00e5rer Norges beste album gjennom tidene! The Aller V\u00e6rste!: Materialtretthet (1980) 132p Alle involverte ble oppfordret om \u00e5 skrive noen ord om sin topplassering. JP har tidligere omtalt Materialtretthet i Luna Kaf\u00e9, og her skriver Asle H. Kiran, Steinar Lundeberg, H\u00e5vard Opp\u00f8yen og P\u00e5l Kl\u00f8ften om albumet: […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-4471","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-litt-av-hvert"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4471","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4471"}],"version-history":[{"count":4,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4471\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":21921,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4471\/revisions\/21921"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4471"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4471"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4471"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}