{"id":3421,"date":"2012-08-13T02:00:00","date_gmt":"2012-08-13T00:00:00","guid":{"rendered":"http:\/\/184@vinylknut.com\/blog\/"},"modified":"2023-10-01T11:33:04","modified_gmt":"2023-10-01T09:33:04","slug":"universal-med-nyutgivelser-av-varierende-kvalitet","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/2012\/08\/13\/universal-med-nyutgivelser-av-varierende-kvalitet\/","title":{"rendered":"Universal med nyutgivelser av varierende kvalitet"},"content":{"rendered":"

\"Universal<\/p>\n

Det er hyggelig at Universal Music Norge har kj\u00f8rt i gang med nyutgivelser av norske album p\u00e5 vinyl. I l\u00f8pet av de siste m\u00e5nedene har de sluppet hele 16 stykker! Dette har skjedd ganske s\u00e5 uannonsert, og noe informasjon om nyutgivelsene p\u00e5 Universal sine hjemmesider har jeg ikke klart \u00e5 finne. Informasjonen fra vinylforhandlere som Big Dipper og The Garden har ogs\u00e5 v\u00e6rt sparsom, utover at utgivelsene kommer i 500 eksemplarer og at det dreier seg om 180 grams pressinger. Prisene er det ikke noe \u00e5 si p\u00e5, de ligger i underkant av kr. 170, noe som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re rimelig, men man kan da ogs\u00e5 mistenke at disse utgivelsene verken er s\u00e6rlig audiofile, eller at innpakkingen er spesielt p\u00e5kostet. Utvalget er det ikke noe \u00e5 si p\u00e5, det strekker seg over flere ti\u00e5r og en stor spennvidde i sjangre. Jeg var derfor spent da jeg la inn bestilling p\u00e5 en del titler, og formidler her mine f\u00f8rsteinntrykk.<\/p>\n

Jeg har sammenlignet lydkvaliteten med originale pressinger hvor jeg hadde dette tilgjengelig, og i et par tilfeller med CD-utgivelser. \u00c5 vurdere lydkvalitet vil alltid v\u00e6re subjektivt, men jeg har likevel fors\u00f8kt \u00e5 bekrive hvordan jeg oppfatter eventuelle forskjeller. Alle LPene ble renset i Nitty Gritty platevaskemasin f\u00f8r avspilling. Videre har jeg vurdert den tekniske pressekvaliteten, og reproduksjonen av omslagene. Universal har valgt \u00e5 ikke inkludere noe ekstra hefter eller informasjon, s\u00e5 utgivelsene er slik sett identisk med originalene, n\u00e5r det gjelder presentasjon og innhold. Det gjelder ogs\u00e5 lablene, som ogs\u00e5 er reprodusert noenlunde identisk med originale utgivelser.<\/p>\n

NB – Oppdatert 22.04.13<\/em>: Det viser seg at reproduksjonen av baksiden av omslaget til Takk Te Dokk<\/em> inneholder direkte feil (se bilder lenger nede i innlegget). \u00c5ge Aleksandersen er utelatt fra krediteringen, i tillegg til at ord er feil stavet. Sammen med den fatale reproduksjonen av TNT-omslaget er dette ganske klare indikasjoner p\u00e5 at Universal ikke har lagt nok flid i arbeidet med disse nyutgivelsene. Her m\u00e5 det skjerpings til.<\/p>\n

The Pussycats: Mrrr…Mrrr<\/em> (1966)<\/strong><\/p>\n

\"The<\/p>\n

Lyden p\u00e5 denne nyutgivelsen og CD-utgivelsen fra 1995 h\u00f8res ganske lik ut, klar og fin, men ikke spesielt varm eller analog i klangen, s\u00e5 sannsynligvis vil originalutgivelsen p\u00e5 vinyl v\u00e6re \u00e5 foretrekke, men den er jo ikke enkel \u00e5 f\u00e5 tak i, spesielt ikke et noenlunde str\u00f8kent eksemplar. Lydmessig sett kan man derfor like godt kj\u00f8pe CDen i stedet for denne nyutgivelsen p\u00e5 vinyl, og CDen f\u00e5r du ogs\u00e5 sv\u00e6rt rimelig fra Platekompaniet<\/a>, og da f\u00e5r man ogs\u00e5 med en del bonusmateriale. N\u00e5r det gjelder omslaget har jeg ikke noen original vinylutgivelse \u00e5 sammenligne med, men forsiden ser ganske bra ut, mens bildene p\u00e5 baksiden ser noe grovkornete og m\u00f8rke ut, sammenlignet med for eksempel bilder av originalen fra Discogs<\/a>. Pressingen p\u00e5 nyutgivelsen er flat og str\u00f8ken, ikke noe nevneverdig knitring.<\/p>\n

\u00c5ge Aleksandersen med Sambandet: Lirekassa<\/em> (1977)<\/strong><\/p>\n

\"\u00c5ge<\/p>\n

N\u00e5r man sammenligner lyden p\u00e5 nyutgivelsen med originalutgivelsen p\u00e5 vinyl fra 1977 (Arctic Records: ARC 9625), legger man raskt merke til er at nyutgivelsen synes \u00e5 ha f\u00e5tt et l\u00f8ft i diskanten. Originalen h\u00f8res videre varmere ut i klangen og har bedre dynamikk. Nyutgivelsen h\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te mer digital ut. Omslaget til originautgivelsen er teksturert, det er ikke omslaget til nyutgivelsen. Forsiden p\u00e5 nyutgivelsen ser ut til \u00e5 ha en litt skarpere fargebruk, og deler av teksten har blitt retusjert (ser det ut til) med svart farge for \u00e5 gj\u00f8res mer tydelig. Bildet p\u00e5 baksiden er gjengitt noe d\u00e5rlig p\u00e5 nyutgivelsen, med mindre detaljer og i overdrevent oppjusterte farger. Innercoveret med tekster er derimot OK reprodusert. Pressingen er flat og bortimot str\u00f8ken, ikke noe nevneverdig knitring, selv om den visuelt sett har noen merker fra produksjon (lyse flekker\/omr\u00e5der). Side 2 er litt usentrert (pick-upen vandrer litt fra side til side), men det har ikke noe \u00e5 si for avspilling. Mitt eksemplar fra Arctic har m\u00f8rkebl\u00e5 labler, mens denne nyutgivelsen har lysegule labler, s\u00e5 det finnes sannsynligvis flere varianter av tidlige pressinger.<\/p>\n

\"\u00c5ge<\/p>\n

\"\u00c5ge<\/p>\n

\u00c5ge Aleksandersen med Sambandet: Positivitet<\/em> 7″ (1977)<\/strong>
\nDenne fulgte med den originale LPen, og det er fint at Universal ogs\u00e5 inkluderer den i nyutgivelsen av LPen! Lydkvaliteten p\u00e5 nyutgivelsen er grei nok, jeg klarer ikke \u00e5 h\u00f8re s\u00e5 stor forskjell i forhold til min noe slitte original (Arctic Records: ARC-X 9925) og nyutgivelsen, men det har skjedd noe pussig med toneh\u00f8yden p\u00e5 «Hotell Norge» som gj\u00f8r at nyutgivelsen ligger litt lavere tonalt sett! N\u00e5 har ikke jeg noen muligheter til \u00e5 m\u00e5le hvor mye det er snakk om, men jeg vil tippe bortimot en kvart tone lavere. Dette betyr ogs\u00e5 at l\u00e5ten g\u00e5r noe saktere, og dette lar seg enklere m\u00e5le. Originalen klokker inn til ca. 75 slag i minuttet (BPM), mens nyutgivelsen ligger n\u00e6rmere 72 BPM. Det skulle man tro har f\u00f8rt til at spilletiden ogs\u00e5 blir lengre, men den er den samme, p\u00e5 oppgitte fem minutter og trettitre sekunder, og den utfordringen har Universal l\u00f8st ved \u00e5 fade l\u00e5ten tidligere enn p\u00e5 originalen! Resultatet er at l\u00e5ten p\u00e5 nyutgivelsen h\u00f8res noe nedstemt og sirupsaktig ut i forhold til utgaven p\u00e5 den originale 7-tommeren. Hvis denne justeringen er gjort bevisst, burde Universal ha opplyst om det, n\u00e5 m\u00e5 jeg bare anta at dette rett og slett skyldes en glipp, og i s\u00e5 fall en ganske stor en. Det h\u00f8res for\u00f8vrig ut som om det ogs\u00e5 er denne nye nedstemte utgaven av «Hotell Norge» som i dag er tilgjengelig digitalt via for eksempel WiMP. Ellers er omslaget p\u00e5 nyutgivelsen litt mer r\u00f8dlig i fargen i forhold til originaleksemplaret jeg har, men er OK gjengitt. Originalsingelen har stort hull i midten, nyutgivelsen har et lite, praktisk og greit nok. P\u00e5 samme m\u00e5te som LPen, har mitt eksemplar fra Arctic m\u00f8rkebl\u00e5 labler, mens nyutgivelsen har lysegule.<\/p>\n

Prudence: Takk Te Dokk<\/em> (1975)<\/strong><\/p>\n

\"Prudence:<\/p>\n

Originalutgivelsen fra 1975 (Polydor 2382 067) har helt klart mer bass, og ellers h\u00f8rer jeg de samme forskjellene som jeg nevnte for Lirekassa<\/em> – en liten hevning i diskanten, dynamikken er mer t\u00f8ylet, generelt sett litt mindre analog lyd. Forsiden er gjengitt helt OK, mens bildene p\u00e5 baksiden er bedre gjengitt enn tilsvarende for Lirekassa<\/em>, ogs\u00e5 helt OK. Originalutgivelsen hadde et tekstinnlegg dobbel utbrett, dette er ikke reprodusert her. I stedet har Universal trykket opp en litt under middels bra fargekopi av label-innercoveret med reklame for andre utgivelser. Mildt sagt et merkelig valg. Jeg tror de fleste ville ha foretrukket tekstinnlegget. Flat og str\u00f8ken pressing, noen \u00f8rsm\u00e5 merker fra produksjon, men ikke noe nevneverdig knitring.<\/p>\n

NB – Oppdatert 22.04.13<\/em>: Dette burde jeg ha oppdaget tidligere, men det viser seg at \u00c5ge Aleksandersen rett og slett har blitt utelatt fra krediteringen p\u00e5 baksiden p\u00e5 nyutgivelsen. I tillegg er «piano» feilstavet «paino», s\u00e5 her ser det ut til at korrekturlesningen og kvalitetskontrollen har sviktet grundig.<\/p>\n

Originalutgivelsen<\/a>:<\/p>\n

\"Prudence:<\/p>\n

Nyutgivelsen<\/a>:<\/p>\n

\"Prudence:<\/p>\n

Radka Toneff: It Don’t Come Easy<\/em> (1979)<\/strong><\/p>\n

\"Radka<\/p>\n

Lydkvaliteten er temmelig lik pressingen fra 1979 (Zarepta: ZA 34015), b\u00e5de vokalen og instrumentene gjengis up\u00e5klagelig, med fin akustisk klang og spenstig dynamikk, som p\u00e5 originalen. Her kan jeg ikke h\u00f8re at det har v\u00e6rt foretatt noe vesentlig EQ-ing av lyden i forhold til originalen, neppe i like stor grad som p\u00e5 Prudence og Aleksandersen LPene. Zarepta-LPen kom med teksturert omslag hvor artistnavn og tittel er preget inn, s\u00e5 det er lett \u00e5 forst\u00e5 at man her benytter en annen farge p\u00e5 teksten p\u00e5 omslaget til nyutgivelsen, for i det hele tatt \u00e5 gj\u00f8re dette synlig. Omslaget er ellers ikke det mest utfordrende \u00e5 reprodusere, og nyutgivelsen ser OK ut, men det er litt skuffende at det originale tekstinnlegget ikke er reprodusert. Flat og str\u00f8ken pressing, men likevel litt \u00f8rlett knitring enkelte steder p\u00e5 lave partier, dette skyldes sannsynligvis at pressingen ikke er teknisk helt 100%, eller at lydkilden til utgivelsen er en LP (vinylrip). Uansett s\u00e5 er ikke dette spesielt sjenerende, og trolig vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne et originaleksemplar som knitrer mindre, s\u00e5 denne nyutgivelsen kan jeg gjerne anbefale.<\/p>\n

\"Radka\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2\u00a0\u00c2<\/p>\n

<\/a>TNT: TNT<\/em> (1983)<\/strong><\/p>\n

\"TNT:<\/p>\n

N\u00e5 er vi over p\u00e5 80-tallet, og det er ikke godt \u00e5 si hvor mye digital teknikk som var involvert i 1983 da TNT spilte inn sitt debutalbum, men noe utpreget analog klang er det ikke p\u00e5 dette albumet, og diskanten kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 gjengi behagelig for de fleste stereoanlegg vil jeg anta. Det er likevel en tanke mer punch i lyden p\u00e5 original-LPen (Vertigo: 810 427-1), og n\u00e5r tr\u00f8kket i diskanten fylles opp virker det som om originalutgivelsen er henger litt bedre sammen, men alt dette er s\u00e5pass marginalt at nyutgivelsen gjerne kan anbefales, lydmessig sett. Men dessverre st\u00e5r det langt verre til med omslaget, hvor det store bildet p\u00e5 baksiden er katastrofalt d\u00e5rlig gjengitt. Den grafisk sett forholdsvis enkle forsiden burde v\u00e6re enkel \u00e5 reprodusere, men her virker det som om Universal har bl\u00e5st opp et CD-omslag, for mens originalen har en glidende overgang fra bl\u00e5tt til lysere bl\u00e5tt inne i bokstavene, har nyutgivelsen en heller br\u00e5 overgang med mye fargest\u00f8y. Baksiden er derimot full krise, store deler av bildeinnholdet rett og slett er borte fordi bildet er gjengitt alt for m\u00f8rkt! Her har kvalitetskontrollen sviktet totalt, det er nesten uforst\u00e5elig at Universal har sluppet dette ut til markedet. Dette er s\u00e5 d\u00e5rlig at nye omslag b\u00f8r trykkes opp og tilbys som erstatning til de som har kj\u00f8pt denne nyutgivelsen, om Universal skal fremst\u00e5 som en akt\u00f8r som tar vinylformatet noenlunde p\u00e5 alvor. Da er det en fattig tr\u00f8st at innercoveret faktisk er gjengitt med hakket tydeligere tekst enn originalen, og at Vertigo sin «flying-saucer» label er flott gjengitt. Vinylen har for \u00f8vrig en del merker og flekker, men spiller greit.<\/p>\n

\"TNT:<\/p>\n

\"TNT:<\/p>\n

Raga Rockers: Forbudte F\u00f8lelser<\/em><\/strong><\/p>\n

\"Raga<\/p>\n

Jeg kan ikke h\u00f8re noen stor forskjell i lydkvalitet mellom nyutgivelsen og pressingen jeg har fra Sonet 1988, men vokalen h\u00f8res hakket mer naturlig ut p\u00e5 originalen, mens s-ene har en tendens til \u00e5 v\u00e6re litt i overkant spisse p\u00e5 nyutgivelsen. Omslaget er som flere av de andre reprodusert noe m\u00f8rkere enn originalen, og nyutgivelsen ser kanskje av den grunn ut til \u00e5 ha litt mindre detaljer i skinn-bakgrunnen, men dette spiller vel mindre rolle. Inneromslaget holder ogs\u00e5 OK kvalitet, men bildet av bandet ser litt mer grovkornet ut i forhold til originalen. Pressingen er flat og bortimot str\u00f8ken.<\/p>\n

\"Raga<\/p>\n

\u00c2\u00a0<\/strong><\/p>\n

Raga Rockers: Perler For Svin<\/em><\/strong><\/p>\n

\"Raga<\/p>\n

Dette albumet ble opprinnelig bare presset i 500 eksemplarer p\u00e5 (rosa) vinyl, det er derfor fint at det gis ut p\u00e5 nytt n\u00e5, slik at det blir tilgjengelig for flere. Jeg har ikke originalutgivelsen, og har derfor sammenlignet lydkvaliteten med CD-utgivelsen. Og jeg kan ikke ikke h\u00f8re noen vesentlig forskjell mellom CD-en og denne nyutgivelsen. Omslaget er vel ikke det vanskeligste \u00e5 reprodusere, og ser ogs\u00e5 OK ut. Pressingen er ikke helt str\u00f8ken, det er litt knitring enkelte steder, og mitt eksemplar kom ogs\u00e5 med to «hairlines» og det jeg vil karakterisere som en lettere 3 cm lang ripe.<\/p>\n

Oppsummering:<\/strong><\/p>\n

Lydmessig sett vil jeg si at utgivelsene absolutt holder m\u00e5l, men en del av de eldre utgivelsene vil sannsynligvis h\u00f8res bedre ut i originale utgaver (The Pussycats, \u00c5ge Aleksandersen og Prudence). Utgivelsene fra 80- og 90-tallet synes jeg ligger ganske tett opp til originalutgivelsene i lydkvalitet (TNT og Raga Rockers), nyutgivelsen av Radka Toneff LPen i enda st\u00f8rre grad. Universal sier ingenting om hvilke lydkilder de har benyttet, det kunne de gjerne ha gjort. N\u00e5 blir det gjetting, og da tipper jeg at tidligere CD-mastre eller vinylripper er det som har blitt benyttet her. Jeg er ogs\u00e5 ganske sikker p\u00e5 at flere av disse nyutgivelsene har f\u00e5tt et l\u00f8ft i diskanten i forhold til de originale utgivelsene, det gjelder i hvert fall The Pussycats, \u00c5ge Aleksandersen og Prudence. Det h\u00f8res umiddelbart freshere ut, men betyr ikke automatisk bedre lyd, i et mer audiofilt perspektiv. Jevnt over vil jeg si at Universal her tilbyr CD-lyd p\u00e5 vinyl, i den forstand at man ut fra disse nyutgivelsene p\u00e5 vinyl neppe vil kunne hente noe s\u00e6rlig bedre lyd enn fra tilgjengelige CD-utgivelser. Greit nok for mange vinylkj\u00f8pere kanskje, men i den grad originale mastertaper er tilgjengelig, og spesielt analoge slike, vil det sikkert v\u00e6re mulig \u00e5 remastre spesielt for vinylutgivelser, med et enda bedre resultat. Og glippen med Positivitet<\/em> singelen og den nedjusterte hastigheten p\u00e5 «Hotell Norge» er mildt sagt merkelig, og nesten utilgivelig, om ikke Universal har en fornuftig forklaring.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder reproduksjonen av omslagene, kan man ikke unng\u00e5 \u00e5 v\u00e6re noe mer kritisk til den jobben Universal har gjort. At et par av utgivelsene mangler originale tekstvedlegg (Toneff) og hefter (Prudence) f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re, men langt verre er det at flere av omslagene er d\u00e5rligere enn originalene rent kvalitetsmessig, med et lavere detaljniv\u00e5, i overkant oppjusterte farger, og i enkelte tilfeller for m\u00f8rkt reprodusert. Dette ses best n\u00e5r det er snakk om fotografier, som er gjengitt med sv\u00e6rt varierende kvalitet. Lirekassa<\/em> er ikke spesielt bra i s\u00e5 m\u00e5te, mens baksiden av TNT-omslaget er en fadese som Universal b\u00f8r rette opp i snarest mulig. N\u00e5r selv shady italienske labler som Akarma klarer \u00e5 lage str\u00e5lende reproduksjoner av norske albumomslag (deres Aunt Mary: Janus<\/em> omslag er nesten bedre enn originalen!), b\u00f8r Universal kunne klare det ogs\u00e5. I stedet har de valgt \u00e5 ta litt lettere p\u00e5 det, og noen av omslagene m\u00e5 dessverre kategoriseres som langt fra optimale reproduksjoner.<\/p>\n

Selve vinylpressingene er stort sett OK, flate og de fleste er uten nevneverdig knitring. Noen har visuelle merker og flekker, og et par ankom med lettere riper\/»hairlines», men ikke verre enn at kvalitetskontrollen her kan sies \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende. (Men f\u00e5r du et eksemplar med riper som kan h\u00f8res ved avspilling, b\u00f8r du klage til forhandleren.) Den forholdsvis lave utsalgsprisen p\u00e5 nyutgivelsene tilsier vel at man ikke kan forvente forede innercovre, noe som absolutt er \u00e5 foretrekke, og som kanskje hadde forhindret enkelte av merkene jeg s\u00e5. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at originale labler er pent reprodusert, kanskje med litt oppjusterte farger her ogs\u00e5, men absolutt godkjent.<\/p>\n

Her er for\u00f8vrig de andre titlene som er nyutgitt som en del av Universal sin norske vinylkampanje:<\/p>\n