![\"Afterglow:](\"http:\/\/www.vinylknut.com\/blog\/images\/2016-01\/afterglow_too_close_to_the_fire_cover.jpg\" "\\"Afterglow:")
<\/p>\n<\/p>\n
Vestnesingene Afterglow slapp sitt debutalbum p\u00e5 tampen av fjor\u00e5ret, og satte vel en slags uoffisiell norgesrekord ved at hele fem av medlemmene spiller gitar p\u00e5 albumet. N\u00e5 er det riktignok «bare» tre av dem som utelukkende trakterer det instrumentet (Trond Frostad<\/span>, Svein Ivar Slaaen og Nils Olav Talberg), Trond Salthammer<\/span> og Rune Weiberg Olsen spiller i tillegg keyboards og sistnevnte er ogs\u00e5 bandets vokalist og hovedl\u00e5tskriver. Med trommeslager Hugo Hansen<\/span>, Hallvard Grebstad p\u00e5 bass og Janne Holseter og Marit-Ellen Lund Salthammer<\/span> som faste korister blir dette et stort band. De 9 medlemmene er oppstilt p\u00e5 rekke og rad p\u00e5 et bilde p\u00e5 inneromslaget, det ser b\u00e5de bredt og litt amerikansk-inspirert ut. I hvor stor grad bandet er inspirert av s\u00f8rstatsrock skal v\u00e6re usagt, men at Afterglow har amerikanske rockr\u00f8tter <\/span>er det liten tvil om. Jeg synes \u00e5 h\u00f8re sporene etter Lynyrd Skynyrd og Allman Brothers, for eksempel i en l\u00e5t som «Rocky Road», en av to l\u00e5ter hvor de ogs\u00e5 f\u00e5r hjelp av Rune Bjermeland p\u00e5 orgel\/keyboards. Gode, men beherskede gitarsoloer, b\u00e5de med og uten slide, f\u00e5r vi allerede i den slentrende \u00e5pningsl\u00e5ten «Wildfire». Den rene bluesrocken er ogs\u00e5 godt representert med l\u00e5ter som «One Way Track» og «Rambler». F\u00f8rstnevnte lar vokalen g\u00e5 gjennom en forvrengt megafon og kj\u00f8rer p\u00e5 med tradisjonstro twin-lead gitarer, mens «Rambler» igjen viser at slide-gitaren ogs\u00e5 beherskes til fulle. «Got To Get Along» derimot glitrer med sin effektfulle bruk av orgel<\/span>. L\u00e5ter som «Sound Of Freedom» og «Take A Look At Yourself» er enkelt oppbygd, sirklende rundt en grunnakkord eller bassbase, og er mer repeterende og suggererende av natur. Dette er l\u00e5ter som lett kan dras litt ut i konsertsammenheng, men her framst\u00e5r de som akkurat passe lange. N\u00e5r den utypiske og lett psykedeliske «Got To Let It Go» toner ut kan man bare konstatere at den musikalske kvaliteten man kan finne mellom h\u00f8ye fjell og trange fjorder her i landet er betryggende h\u00f8y. Og n\u00e5r l\u00e5tene jevnt over ogs\u00e5 holder s\u00e5pass h\u00f8y kvalitet som her, er det lite \u00e5 utsette p\u00e5 denne debutplata. Man kunne kanskje frykte at det fort kunne g\u00e5tt over styr med s\u00e5 mange gitarister i bandet, men det er ingen antydninger her til noen intern konkurranse om verken volumet eller fokus. Tvert i mot er det en velbalansert produksjon som preger hele albumet, som ogs\u00e5 h\u00f8res enhetlig ut til tross for at l\u00e5tene ser ut til \u00e5 v\u00e6re spilt inn i minst tre omganger fra 2013-15. Albumet er produsert av Jonas H\u00f8gseth, Robert Opsahl-Engen og keyboardist\/gitarist Salthammer, og de har alle gjort en str\u00e5lende jobb med \u00e5 ivareta livef\u00f8lelsen. Her h\u00f8res alt organisk og levende ut.\u00c2\u00a0Afterglow sitt uanstrengte debutalbum viser at akkurat denne type rock kanskje blir aller best ivaretatt litt utenfor de urbane trendstr\u00f8kene.<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n
<\/span><\/p>\n
<\/span><\/span><\/p>\n
<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n
![\"Afterglow:](\"http:\/\/www.vinylknut.com\/blog\/images\/2016-01\/20160115_165536.jpg\" "\\"Afterglow:")
<\/p>\n![\"Afterglow:](\"http:\/\/www.vinylknut.com\/blog\/images\/2016-01\/20160115_165628.jpg\" "\\"Afterglow:")
<\/p>\n![\"Afterglow:](\"http:\/\/www.vinylknut.com\/blog\/images\/2016-01\/20160115_165702.jpg\" "\\"Afterglow:")
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"