![\"Howlin'](\"http:\/\/www.vinylknut.com\/blog\/images\/2016-06\/howlin_of_the_wolf_backfire_madness_cover.jpg\" "\\"Howlin'")
<\/p>\n<\/p>\n
Howlin’ of the Wolf er en duo fra Fredrikstad best\u00e5ende av Esben Roos Svendsen (vokal, munnspill, perkusjon) og Jan Raymond Svendsen (gitar og perkusjon). P\u00e5 scenen utvides dette til et band, supplert av Ole Morten S\u00f8rensen (bass) og Ken-Arve Nilsen (trommer, perkusjon), men p\u00e5 Backfire Madness<\/em> presenteres alts\u00e5 l\u00e5tene til Svendsen & Svendsen i et mer nakent uttrykk. P\u00e5 inneromslaget er de begge avbildet som gjennomskinnelige gjenferd, st\u00e5ende ved sin egen felles gravstein (d\u00f8dsdatoen satt til 2012, da de m\u00f8ttes), men de er alts\u00e5 ikke i slekt med hverandre. At det er et visst musikalsk brorskap mellom dem kan vi likevel trygt fastsl\u00e5, alt tyder p\u00e5 at de deler en felles visjon i s\u00e5 m\u00e5te. De holder seg til en ganske streng og begrenset formel gjennom hele dette albumet, hvor gitaren og vokalen sammen skaper et ganske s\u00e5 spesielt uttrykk.<\/p>\n Og det er et m\u00f8rkt brygg Howlin’ Of The Wolf har kokt sammen. Bestanddelene er f\u00e5, elektrisk gitar og lett forvrengt vokal suppleres av enkel perkusjon og enda enklere munnspilltoner. L\u00e5tene har sin base i blues, men ogs\u00e5 dette av og til s\u00e5 minimalt at det kokes ned til et par akkorder og noen f\u00e5 bevegelser. Vokalen snakkes fram med grov stemme, hviskende og hvesende. De f\u00e5 munnspilltonene vi h\u00f8rer blir signaler fra passerende tog p\u00e5 vei mot ingensteds. Det synges noen toner her og der, men det bygger sjelden opp til noe som kan kalles vanlige refrenger. Her og der tas det i bruk noen enkle\u00c2\u00a0atmosf\u00e6riske grep, som lyden av regn og vind i starten av enkelte l\u00e5ter, men ellers er det lite lydlig krydder som tilsettes.<\/p>\n Det vitner om stor tro p\u00e5 konseptet n\u00e5r man fyller et helt album med l\u00e5ter oppbygd etter dette ganske begrensede m\u00f8nsteret, men uttrykket bygger p\u00e5 en m\u00e5te sitt eget solide fundament. Det er flere ting som gj\u00f8r at dette fungerer s\u00e5pass bra som det gj\u00f8r. Den vokale framf\u00f8ringen er sv\u00e6rt stemningssettende, ogs\u00e5 n\u00e5r det av og til heller mot det karikerte. Tekstene balanserer mellom ramsvart realisme og like m\u00f8rke men mer fantasifulle tegninger, med temaer som voodoo, d\u00f8d, hevn, makt og avmakt. Og s\u00e5 har vi ikke minst de blodenkle l\u00e5tkonstruksjonene og arrangementene, som likevel rommer en stor porsjon variasjon l\u00e5tene imellom. Nesten umerkelig kan de smette inn et rytmisk m\u00f8nster i 7\/8-takt, for andre steder \u00e5 l\u00f8se det musikalske s\u00e5pass mye opp at vi sitter igjen med bare dunkle lydkulisser.<\/p>\n Vokalen er det kanskje vanskelig \u00e5 finne direkte referanser til. Tom Waits og Captain Beefheart<\/span> har blitt nevnt av andre ser jeg, det samme har Dr. John. Svendsen snakker mer enn synger, men jeg skj\u00f8nner sammenligningene, spesielt med Dr. John, med tanke p\u00e5 hans mer voodoo-inspirerte framtoninger. Backfire Madness<\/em> innehar nok en beslektet estetikk, selv om Howlin’ of the Wolf p\u00e5 en m\u00e5te lager fattigmanns-gumbo, med f\u00e5 ingredienser. En annen sammenligning jeg kan trekke fram er\u00c2\u00a0Robbie Robertson og hans vokal p\u00e5 l\u00e5ten «Somewhere Down the Crazy River» (fra solo-debuten, 1987). Refrenget og alt det \u00f8vrige fra Robertson er selvf\u00f8lgelig mer melodisk, stemningen er mer romantiserende, men man fornemmer lett noe av den samme sydende s\u00f8rstatsatmosf\u00e6ren som Backfire Madness<\/em> maner fram p\u00e5 sitt vis. Hvis man skal si at albumet har en viss stemningsmessig tilknytning til New Orleans, s\u00e5 er det definitivt post-Katrina vi snakker om. Noe s\u00e6rlig mer desillusjonert enn en l\u00e5t som «Declaration of Shit» skal du lete lenge etter. P\u00e5 den annen side s\u00e5 kan vi vel ogs\u00e5 si at andre l\u00e5ter kan trekke litt mot det tegneserieaktige, og s\u00e5nn sett skape en viss distanse til de stort sett m\u00f8rke og dystre tekstene. Man blir ikke tynget ned av \u00e5 lytte til albumet, snarere fascinert.<\/p>\n Flere av l\u00e5tene er for \u00f8vrig sv\u00e6rt cinematisk anlagt og jeg kan godt tenke meg at enkelte ting her ville egnet seg godt til bruk i filmer eller tv-serier. Akkurat n\u00e5 n\u00e5r jeg f\u00f8lger sesong 2 av Bloodline<\/em> (serie lagt til Florida Keys hvor absolutt alle figurer har svin p\u00e5 skogen og skjeletter i skapet) ser jeg lett for meg at «Backstabber» kunne erstattet Rollins Band sin «Liar» en dialogl\u00f8s sekvens der. Men demp lyset og sett p\u00e5 Backfire Madness<\/em> s\u00e5 kommer du nok kjapt i gang med dine egne bilder. Du har ikke h\u00f8rt norsk rock p\u00e5 dette viset f\u00f8r.<\/p>\n CD-utgaven av Backfire Madness<\/em> ble gitt ut i 2013 p\u00e5 Break-A-Leg Recordings, mens vinylutgaven kom i fjor p\u00e5 gjenoppst\u00e5tte Dead Cool Records, en punk\/garasjerock label startet av Esben Roos Svendsen i 1996, som (i f\u00f8lge Discogs) gikk i dvale tidlig p\u00e5 2000-tallet etter et titalls utgivelser. Det finnes to varianter av utgivelsen, en regul\u00e6r utgave p\u00e5 brun vinyl limitert til 250 eksemplarer, og en mer eksklusiv utgave p\u00e5 m\u00f8rkere brun splatter vinyl. Ogs\u00e5 visuelt sett er dette en flott vinylutgivelse, med trykt innercover og Geronimo (med solbriller) p\u00e5 lablene. Det eneste jeg savner er trykte tekster, men til gjengjeld s\u00e5 f\u00e5r vi to bonusspor i forhold til CD-utgaven og det du finner p\u00e5 str\u00f8mmetjenestene. Brun vinyl kan bestilles fra The Garden<\/a>.<\/p>\n Howlin’ of the Wolf er en duo fra Fredrikstad best\u00e5ende av Esben Roos Svendsen (vokal, munnspill, perkusjon) og Jan Raymond Svendsen (gitar og perkusjon). P\u00e5 scenen utvides dette til et band, supplert av Ole Morten S\u00f8rensen (bass) og Ken-Arve Nilsen (trommer, perkusjon), men p\u00e5 Backfire Madness presenteres alts\u00e5 l\u00e5tene til Svendsen & Svendsen i et […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[21],"tags":[],"class_list":["post-1051","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-norske-utgivelser"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1051","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1051"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1051\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9211,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1051\/revisions\/9211"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1051"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1051"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/vinylknut.com\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1051"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"Howlin'](\"http:\/\/www.vinylknut.com\/blog\/images\/2016-06\/howlin_of_the_wolf_backfire_madness_1.jpg\" "\\"Howlin'")
<\/p>\n![\"Howlin'](\"http:\/\/www.vinylknut.com\/blog\/images\/2016-06\/howlin_of_the_wolf_backfire_madness_2.jpg\" "\\"Howlin'")
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"